Flest i verden, best i verden

BEIJING (Dagsavisen): For toppidrettssatsingen «Prosjekt 119» som ble satt i gang i 2000, har for lengst gitt resultater. Samme år var Kina for første gang inne på topp tre på gullstatistikken i OL i Sydney. Slik Norge fikk sin «Lillehammer-effekt» allerede før lekene i 1994, fikk Kina sin tidlig på 2000-tallet.

Prosjektet var å bli best i sine egne leker i Beijing. Og den første uka har vært formidabel. Etter 85 av 302 øvelser har de 22 gull - 12 flere enn USA på andreplass.

Ny fordeling

Det er ikke ofte kommunistpartiets hovedorgan Folkets Dagblad har lederartikler om toppidrett. OL i Beijing er et unntak. «Den ønskede omfordeling av olympiske gullmedaljer skjer fordi de gamle ulikhetene i idrettslig styrke utviskes ettersom de historiske og økonomiske vilkår blir endret», var budskapet til partiets 65 millioner medlemmer i går.

I andre aviser kan kineserne lese at noen allerede synes nok er nok. Gjestene bør få vinne litt også.

Idrettspyramiden

Hvor mye penger som er sprøytet inn, er det ikke offisielle tall for. Men det handler om milliarder av kroner gjennom en bevisst statlig styring.

For verdens mest folkerike land har først i moderne tid satset på toppidrett.

I idrettspyramiden finner man i bunnen seks millioner kinesiske barn mellom 6 og 18 år som driver idrett. De beste av disse er organisert i 3.200 idrettsskoler der man må kvalifisere seg for å komme inn.

I toppen av denne pyramiden finner vi dem som deltar for Kina i disse lekene. Første dag tok de tre gullmedaljer.

– Suksess kommer ikke plutselig. Det kreves tålmodighet og kunnskap. Men den må settes i system, sier leder av Kinas olympiske komité, Liu Peng til nyhetsbyrået Reuters.

Satser bredt

Systemene vet Kim Chang-back mye om. Han er en av flere utenlandske trenere i kinesisk toppidrett. Sørkoreaneren er sjef for kvinnenes landhockeylandslag som har steget i gradene fra ingenting mot jakten på deres første OL-gull.

– Det første jeg bestemte meg for var å lære meg språket. Det er det ikke så mange utenlandske trenere som gjør. Men da skjønte jeg mer av kulturen, sier han.

Han er blitt kjent med en toppidrettssatsing som favner bredt. For Kina satser på idretter der gullmulighetene er mange, som i skyting, turn, vektløfting, stup og bordtennis. Stup er den idretten Kina har vunnet flest OL-gull i, 20 før vi startet kjøret i Beijing.

I prestisjeidrettene friidrett og svømming har de fortsatt få kandidater. Derfor blir friidrettens eneste gullkandidat, Liu Xiang på 110 meter hekk, ekstra fokusert.

– Folk er ikke fornøyd med medalje. De vil at jeg skal vinne. Jeg innrømmer at jeg merker presset, sa Xiang i et av sin sjeldne intervjuer før OL begynte.

Under lekene får ingen snakke med utøverne før øvelsene er unnagjort.

Og lagidrettene har en lang vei fram. For der kreves det mye satsing for liten uttelling. Håndballjentene deres er et eksempel på det.

– De starter med de idrettene de har i blodet, sier landhockey-treneren.

Første gull

Xu Haifeng vant Kinas første OL-gull noensinne da han tok skytegull i Los Angeles i 1984. Det var de samme lekene som skapte legenden Li Ning (tre turngull), som tente OL-ilden i «Fugleredet» under åpningsseremonien.

Under Maos regime hadde Kina holdt seg borte fra hele den olympiske bevegelse.

– Men det nye Kina har sett hvordan idrett bygger nasjonalisme, stolthet og forbilder, sier USAs basketsjef Mike Krzyzewski.

– Vi ser jo hvordan Yao Ming (basketstjerne i USA) dyrkes i Kina, sier han.

Lojale og stolte

Trinn for trinn bygges verdens nye, store idrettsstormakt. Og utøverne lærer å opptre og uttale seg lojalt.

– Denne gullmedaljen er for mitt fedreland og mine trenere, sa vektløfteren Liao Hui etter seieren i 69-kilosklassen i vektløfting tidligere i uka.

I hjembyen Xiantao ble det feiret med fyrverkeri og folkefest. For Kinas gullfest er også blitt en nasjonal kappestrid om å dyrke fram gullvinnere. Sølv- og bronsemedaljer når ikke opp.

For når OL er over er Kina olympisk mester også i antall gullmedaljer, for første gang i historien. For Folkets Dagblad har noe rett. Når en femtedel av verdens befolkning bor her, vil en mer rettferdig fordeling gi uttelling.

Det eneste de ikke får er OLs og tidenes største gullvinner gjennom alle tider. Han heter Michael Phelps. Og ble tidenes største olympier gjennom alle tider onsdag 13. august 2008.

Men han ble det selvfølgelig i Kina.