Vil jakte brannfeller hos 3000 brukere

Brannvarslere som ikke fungerer, manglende brannslukkingsutstyr og gardiner som strekker seg ned over varme ovner. Dette er noen av scenarioene som kan møte omsorgsarbeidere i Stavanger når de besøker brukere av kommunale tjenester som bor i egne hjem. Mange brukere får i dag hjelp til å forbedre brannsikkerheten, men ikke alle tilfeller fanges opp. Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, ønsker derfor å inngå en avtale med Rogaland brann og redning IKS som innebærer en systematisk kartlegging av utsatte brukere i Stavanger.

I praksis vil en slik kartlegging innebære å oppsøke anslagsvis mellom 2000 og 3000 personer. Om avtalen skal godkjennes eller ei, skal politikerne i kommunalstyret for levekår ta stilling til på tirsdag.

LES OGSÅ: 40.000 husstander får besøk av brannvesenet

Sjekkliste

Eldre, pleietrengende, rusmisbrukere og flyktninger tilhører risikogruppene som er spesielt utsatt for å omkomme i brann. 75 prosent av dem som mister livet i brann tilhører disse gruppene, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) og beredskap.

I Stavanger er tanken at brannsikkerheten til brukerne skal vurderes av kommunalt ansatte som allerede har kontakt med dem. Vurderingen skal gjøres i forbindelse med ordinære hjemmebesøk av den kommunale helsetjenesten. Tiltaket vil kreve et kompetanseløft for de ansatte. En egen sjekkliste skal utarbeides slik at de vet hva de skal se etter når de vurderer brannsikkerheten.

– I de fleste tilfeller vil informasjonen man får innebære at brukeren eller de pårørende informeres om hva de trenger å forbedre av brannsikkerheten. I ekstreme tilfeller med høy brannrisiko vil brannvesenet kunne kobles inn, forteller Fosse.

LES OGSÅ: 20.000 kyllinger brant inne i hønsehus på Finnøy

Uformelt samarbeid

I dag kartlegges brannrisikoen jevnlig hos hjemmeboende brukere med rusproblematikk. I løpet av høsten er planen å starte opp med systematisk kartlegging av nye brukere som søker om hjemmebaserte tjenester eller søker tildeling av kommunal bolig. Å få en oversikt over alle brukere har rådmannen anslått vil kreve ett årsverk i innføringsfasen. Kostnadene vurderes innarbeidet i kommunens handlings- og økonomiplan for 2019–2022.

Fosse presiserer at kommunen i dag har et godt samarbeid med brannvesenet om brannforebyggende tiltak for risikoutsatte grupper.

– Men samarbeidet er uformelt. Det er derfor personavhengig og sårbart. Vi ønsker av den grunn å formalisere samarbeidet med dem, sier Fosse.

Avtalen vil gjøre både brannvesenets og kommunens brannforebyggende tiltak for denne gruppen «mer forpliktende, koordinert og målrettet», heter det i saksframlegget til kommunalstyret for levekår.

Målrettet arbeid

Siden 2016 har alle kommuner vært pålagt å kartlegge brannsikkerheten hos risikogrupper.

I Rogaland brann og redning IKS er en slik kartlegging et mål, og den sårbare gruppen har høy prioritet. Våren 2017 tok de initiativ til formaliseringen av samarbeidet med Stavanger kommune. 

– Vi har bygd opp et godt samarbeid med kommunene på Nord-Jæren for at vi skal nå målet, men vi er helt avhengig av å treffe på mennesker som er enige om målet og som ser at kommunen har et ansvar, ikke bare brannvesenet. En avtale gjør dette arbeidet enklere, sier Marie Forberg Aanestad i Rogaland brann og redning.

Hun er fagansvarlig for brannvesenets gruppe «Trygg hjemme». De jobber målrettet mot sårbare grupper ved hjelp av blant annet undervisning, hjemmebesøk, bekymringsmeldinger og tilsyn. Grupper som dette finnes i hele Norge, og er et resultat av den offentlige utredningen «Trygg hjemme - brannsikkerhet for utsatte grupper» fra 2012.

LES OGSÅ: – Ikke godt nok forberedt på brann i lange tunneler

Grundig forarbeid

Avtalen med Stavanger kommune har også fått navnet «Trygg hjemme», og finnes allerede i 9 av 10 kommuner i dekningsområdet til Rogaland brann og redning.

– Stavanger har gjort et grundig arbeid og utarbeidet en ny avtaletekst, og derfor har dette arbeidet tatt tid, påpeker Aanestad.

Det framholder også direktør Eli Karin Fosse.

– Stavanger er den største kommunen med et stort nedslagsfelt. Vi har derfor vært nødt til å gjøre et grundig forarbeid for å komme fram til en avtale som vil kunne fungerer hos oss, sier Fosse.

I snitt omkommer årlig 63 personer i brann, men det synes å være en synkende tendens i antall dødsbranner, ifølge statistikk fra DSB. 80–90 prosent omkommer i bolig. Brannhyppigheten hos eldre over 70 år er nesten fem ganger høyere enn hos befolkningen for øvrig.