Uten avgift på Rennesøy

I dag behandler utvalg for miljø og utbygging på ny piggdekkavgiften, en svært omstridt avgift som ble innført i 2017. Formelt sett er det en justering av forskriftene som står på sakskartet, det skal avklares om også bilkjøring i kommunedelene Rennesøy og Finnøy skal omfattes.

Kommunedirektøren ber politikerne unnta byens nye kommunedeler for piggdekkavgift. Frps Leif Arne Moi Nilsen benytter anledningen til å foreslå å avvikle avgiften.

– Jeg er for likebehandling av alle innbyggerne i en kommune, sier Moi Nilsen til RA.

Han peker på at Norges Automobil-Forbund argumenterer mot piggdekkavgift, basert på at det er nødvendig at en liten andel bilister bruker piggdekk, slik at isen freses opp, både slik at salt virker bedre og at trafikksikkerheten blir bedre for brukere av piggfrie vinterdekk.

– Vi hadde en frivillig kampanje som virket, piggfrikampanjen, og i perioden den varte kjørte flere og flere piggfritt. Nå står det i saksdokumentene at piggfriandelen er 88 prosent i Stavanger, sier Moi Nilsen.

LES OGSÅ: Mostun-jubel

Ikke avgift i nord 

Det ser uansett ut som det er lite aktuelt å avvikle piggdekkavgiften. Leder i utvalg for miljø og utbygging, Rune Askeland (MDG), opplyser at flertallet går for å beholde avgiften i «gamle» Stavanger, men vil ikke utvide den til å gjelde Rennesøy og Finnøy.

– Utgangspunktet for innføring av piggdekkavgiften var blant annet de negative konsekvensene piggdekk hadde for luftkvaliteten i og rundt Stavanger by. Vi velger å fortsette med denne sonen for innkreving, sier Askeland.

Han mener avgiften må beholdes av helseårsaker.

– Piggdekk er årsak til økt farlig svevestøv og er i stor grad unødvendig med tanke på vårt milde vinterklima på Nord-Jæren. Piggfrie vinterdekk er et godt alternativ i dag, derfor ønsker vi å jobbe for fortsatt nedgang i piggdekkandelen, som gir oss renere byluft, sier Askeland.

 – Bør den ikke avvikles nå når 88 prosent kjører piggfritt?

– Målet er å passere 90 prosent. Vi har økt andelen litt etter litt. Vi nådde 86 prosent i 2017, og har nådd 88 prosent nå. Det er litt som å lade en bil – de siste prosentene mot fullt ladet batteri går tregest.
Askeland mener det er en fare for at piggfriandelen går ned og at luftkvaliteten forverres hvis avgiften fjernes.

– Det vil vi ikke utsette byens innbyggere for. Det skal alltid være mest lønnsomt å velge miljøvennlig, og derfor mener vi det skal være mest attraktivt å velge piggfritt, sier Askeland.

Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus opplyser at kommunen har hentet inn rundt 40 millioner kroner siden innkrevingen startet i 2017. Pengene er brukt til en rekke klima- og miljøtiltak i Stavanger.

– Inntektene fra gebyret er satt inn på et klima- og miljøfond i kommunen, og midlene er brukt til tiltak for bedre luftkvalitet, som økt renhold på kommunale veier for å redusere mengden svevestøv i perioder med fare for dårlig luftkvalitet, og panteordning for gamle vedovner som byttes i rentbrennende ovner, sier Aalhus.

Pengene er også brukt til støtteordning for borettslag og sameier som vil tilrettelegge for elbillading, innkjøp av mange nye elektriske bysykler, og støtte til bedrifter og organisasjoner som vil kjøpe ellastesykkel. Miljøvernsjefen legger vekt på at avgiften er viktig for miljøet.

– Det er viktig å sikre god luftkvalitet for våre innbyggere, og da er gebyr for bruk av piggdekk et effektivt virkemiddel for å redusere piggdekkbruken. Redusert bruk av piggdekk reduserer mengden svevestøv i luften, sier Aalhus.

LES OGSÅ: Øker antall avganger til Sørlandet i sommer

Halvert piggdekkbruk

Piggdekkgebyr ble innført i Stavanger høsten 2017.

– Piggdekkbruken er blitt halvert etter innføring av gebyret, sier hun.

Aalhus regner ikke med at andelen piggfrie dekk kan bli så høy at det får negative konsekvenser for veiunderlaget.

– De andre storbyene har hatt piggdekkgebyr i mange flere år enn Stavanger, og jeg kjenner ikke til at det har vært utfordringer rundt for høy piggdekkandel i disse byene, sier Jane Nilsen Aalhus.