Trives godt uten håndballen

Hun har spilt for Sola håndball i ni sesonger. Så skjedde det noe. Kneet begynte å krangle litt, og hun fikk tid til å tenke seg om. Plutselig gikk det opp for henne at gleden ved å spille var borte.

– Jeg elsker jo å konkurrere. Bare spør samboeren min. Til og med når det ringer på døren gjelder det å komme først fram, sier hun og ler litt av seg selv. Selv om beslutningen om å gi seg i Sola ble tatt ganske raskt, er det ingenting som tyder på at 27-åringen har tenkt å satse på toppnivået igjen.

Har holdt kontakten

– Nei, det tviler jeg sterkt på. Jeg er en type som står på hele tiden, og det er enten eller for meg. Slik jeg føler det nå er det ingenting som har endret seg på de to månedene siden vi åpnet sesongen hjemme mot Tertnes, og jeg måtte gi beskjed om at motivasjonen og gleden var borte, sier hun.

Men hun har holdt kontakten med miljøet. Samuelsen kan ikke få rost spillere og trenere i Sola håndball nok. Likevel er det forsvinnende liten sjanse for at beslutningen blir gjort om.

– Jeg har vært innom to, tre ganger på treningene siden Tertnes-kampen i starten av september. Sist jeg var innom trente jeg for fullt, og syntes det var ganske kjekt. Men jeg savner det ikke, understreker hun.

Trener fem ganger i uken

Da RA-sporten møtte henne rett etter jobb i Molkeholen barnehage, var hun klar til å løpe omveien rundt Stokkavatnet hjem til Hinna.

– Ja, jeg må trene. Jeg er redd for å miste fasongen, sier hun og ler igjen.
Sannheten er at hun er i like god form som for to måneder siden. Skoen trykker ikke der.

– Etter tre ukers opphold fra styrketreningen forsto jeg at det ikke var nok bare å løpe. Nå tar jeg to eller tre økter med styrke hver uke.

Da Heidi Samuelsen sjokket sine lagvenninner med å gi seg etter serieåpningen mot Tertnes var skaden i kneet én av flere årsaker til at hun tok den tøffe avgjørelsen. Kneet er fortsatt ikke helt hundre prosent.

– Nei, jeg har trolig belastet det for mye. Problemet ligger bak i knehasen, og jeg kjenner det godt ennå dersom jeg tar en lang løpetur eller kjører for fullt på en hel trening, sier hun.

– Eksperten kalte det gåsefot, men jeg vet ikke hva det betyr, flirer hun.

Nøstvold betyr ingenting

For Heidi Samuelsen betyr det ingenting at landslagsveteranen Tonje Nøstvold gjør comeback for Sola over nyttår.

– Jeg må uansett finne min egen motivasjon for å satse, og slik jeg føler det nå har det ikke noe med andre spillere å gjøre. Men når det er sagt, er det helt fantastisk for Sola å få Tonje Nøstvold med igjen. Hun er en spiller laget har veldig bruk for, sier Samuelsen.

27-åringen koser seg veldig i sin nye tilværelse.

– Nå reiser vi en uke til New York med gode venner. Slikt kunne jeg aldri gjøre før, sier Heidi Samuelsen.

Knut Ove Joa: Kunne nådd langt

Sola-trener Knut Ove Joa er ikke i tvil om at Heidi Samuelsen kunne utviklet seg opp mot landslagsnivå om hun hadde fortsatt.

– Jeg synes det er synd når en spiller velger å gi seg i så ung alder. Avgjørelsen kom ikke som et sjokk på meg. Vi hadde dialog med Heidi hele tiden. Hun slet jo også med kneet sitt i forkant av sesongen i høst. Hun ga alltid 100 prosent, og det var nesten slik at jeg hadde større ambisjoner på hennes vegne enn hun hadde selv, sier Joa til RA.

– Hun debuterte i ung alder, og hadde vært med lenge. Heidi gir alt på alle arenaer. Hun er en skikkelig vinnerskalle, og det koster å gjøre det. Derfor er jeg ikke så overrasket. Skulle jeg pekt på én av våre spillere som kunne tatt en slik avgjørelse, ville jeg pekt på Heidi, sier Joa.

For Sola håndball var det en strek i regningen at én av lagets beste spillere forsvant etter serieåpningen.

– Hun var veldig viktig for oss i de to sesongene i 1. divisjon, og vi er ikke i nærheten av å ha erstattet henne. Kanskje betyr det noen poeng, kanskje ikke.