Stor glede i små ting

Hvem: Carl Tomas Nising (25)

Hva: Er med som både arrangør og artist på årets Munkehagen – gratisfestivalen som finner sted på Eiganes hvert år.

– Hva skal du gjøre under årets Munkehagen?

– Jeg er både arrangør og artist. Akkurat nå jobber jeg altså med forberedelsene. Jeg har mye kontakt med kunstnerne som skal delta, ser etter løsninger dersom det blir dårlig vær og lignende. Under selve festivalen skal jeg også spille og vise fram mitt nye prosjekt «Nising» på scenen.

– Hva gleder du deg mest til?

– Som arrangør gleder jeg meg til å se alt komme sammen og endelig se at publikum koser seg og at vi har truffet blink. Som artist gleder jeg meg veldig til endelig å spille for folk. Jeg har jobbet med dette prosjektet i over halvannet år, alene på en hytte i Sunnhordland. Da er det kjekt hver eneste gang jeg får møte publikum ansikt til ansikt.

– Hvorfor er Munkehagen noe du velger å engasjere deg i?

– Jeg har vært med helt fra begynnelsen. Først var det bare snakk om en utendørskonsert som Sturle Dagsland og jeg ville arrangere. Fordi det var så kjekt, har det bare ballet på seg. I år er hele 40 artister involvert.

– Har dere noe mål for festivalen?

– Egentlig vil vi jo gjøre alt. Vi har store planer, men det er ikke alltid alle ideer som lar seg gjennomføre. Vi har åpenbart begrensninger når det kommer til budsjett og folk, men alt vi har prøvd, har vi til nå fått til.

– Hva er deres målgruppe?

– Det er faktisk folk i alle aldre, fra små barn til pensjonister. Vi ønsker å nå kulturinteresserte i alle aldre, men det er klart at vi først og fremst klarer å nå unge mennesker som er mellom 18 og 35 år.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Charlie og den store glassheisen». Den sprenger jo grensene. Jeg er veldig litteraturinteressert og skal studere litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, men den boken av Roald Dahl er fremdeles favoritten.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Etter å ha bodd alene på en hytte i over ett år, har jeg opparbeidet meg evnen til å se stor glede i små ting. Det kan være så lite som å sitte i skumringen på brygga og spise en pose godteri.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det var vel kanskje Onkel Skrue.

– Litt ironisk, i og med at du nå driver en gratisfestival?

– Jeg hadde nok litt mer gullfeber som ung enn jeg har nå, men det var nok ikke først og fremst det at han hadde gull som appellerte. Han var jo Andebys mest eventyrlystne mann.

– Hva misliker du mest ved deg selv? 

– Ofte føler jeg nok at jeg bruker for lang tid på å oppnå de resultatene jeg vil. Jeg er rett og slett vanvittig treig. For eksempel har jeg jobbet med denne platen i halvannet år nå, og den er fortsatt ikke ferdig. Selv om jeg åpenbart tror den blir bra, tar det litt for lang tid.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg en ekstra stor godtepose og spiser til jeg blir litt småkvalm.