Importene i Oilers har bidratt godt mot noen lag, men ikke i de viktige kampene. Kampene mot Sparta er et godt eksempel på akkurat det.
«Norske» Dan Kissel har gullhjelmen, og er som alltid en av ligaens aller beste spillere når han er påskrudd. Greg Mauldin har en rolle i laget som ikke nødvendigvis tilsier mye poeng, og bidrar godt til laget selv uten å sette seg i målprotokollen.
Resten av utlendingene har ennå til gode å imponere nevneverdig offensivt. Det har så langt vært glimtvis med fyrverkeri, men langt fra jevnt nok fordelt. At Colton Beck og Bryce Gervais har tre målpoeng hver mot Grüner i en 10-0-seier betyr lite i det store og hele. Noen må score målene mot topplag som Sparta.
Ludvig Hoff og Tommy Kristiansen har stått for målene i de to kampene mot sarpingene. Fellestrekket er at de er to norske spillere med aggressivt spill. Hvor ble det av produksjonen til utlendingene i dobbeltkampen mot Sparta?
Greg Mauldin har hatt to assist, mens Jan Brejcak har notert seg for én.
Colton Beck, Bryce Gervais, Dan Kissel, Paul Bittner og Martin Lefebvre fikk null målpoeng i denne ukens kamper mot Sparta.
Selvsagt bidrar de med andre ting enn scoringer, men nå er det på tide at flere av dem viser at de har noe å komme med – også mot de beste lagene i Fjordkraft-ligaen.
[ Frustrert Kristiansen: - Altfor ineffektive ]
I et sluttspill hjelper det utrolig lite å vinne fire kvartfinaler med mellom sju og ti mål dersom det ikke kommer scoringer mot topplagene. Det er november, og kan ikke kalles et problem ennå. Likevel er det en utfordring som spillerne selv må finne ut av.
Samtidig skal serieleder Sparta ha mye ære og respekt for måten de spiller ishockey på. Det er tilnærmet likt som Oilers’ stil, og de gjør det både vondt og vanskelig for alle motstandere. Den defensive gjerrigheten er en nøkkelfaktor, og det er noe Oilers kan kjenne seg igjen i. Ulempen er i de jevne kampene, som torsdag. Da brukte Sparta, som er ligaens beste i overtall, anledningene med én spiller mer på isen til å score to mål.
Overtallet til Oilers har vært svært varierende gjennom sesongen, og må fyres i gang igjen etter landslagspausen.
At Oilers taper to jevne kamper mot serieleder Sparta er ikke krise, men bør være et tankekors for utlendingene i Oilers.
De er hentet til Stavanger for å produsere, og blir gitt istid nok til å gjøre det. Den eneste som har fått begrenset med offensive muligheter har egentlig vært Paul Bittner, som gjennom sesongen til nå har vært brukt som både ving og back før han endte opp som center. Han har også periodevis vært ute av overtallsspillet. Resten har definitivt fått sine muligheter.
Den enkleste løsningen er selvsagt å rette skyts mot sportsdirektør Pål Haukali Higson, og at det er han som har satt sammen laget. Spillerne er likevel av en slik kvalitet at det ikke er så enkelt i virkeligheten. Det handler ikke om spillernes ferdigheter, men hvordan de bidrar i ulike kamper.
[ Se Pucksnakk: 40-åringen som aldri gir seg ]
Nå må utlendingene løfte seg, og første anledning til det er mot Lillehammer lørdag. Selv om rødtrøyene er et antatt svakere lag denne sesongen skal «årets kamp» spilles for dem. Det er mer enn bare en seriekamp i Fjordkraft-ligaen, og blir viktig både for anseelsen i egen by og den økonomiske framtiden for Lillehammer Ishockeyklubb.
Håkons Hall er pyntet til Hockey Classic, og forhåpentligvis blir det en skikkelig hockeyfest i OL-byen fra 1994.
Men før første dropp i OL-hallen bør noen spillere se seg i speilet. Spørsmålet de bør stille seg er:
Hvem skal score målene?
For de må komme mot alle lag – ikke bare i parademarsjer mot Grüner og Ringerike.
Det hjelper fryktelig lite å bidra til å gjøre en overkjøring større. De målfattige kampene mot topplaget må også vinnes om Oilers skal ta seriegull og vinne byttå i april.