Det jobbes med hvor raskt ishockeyklubbene skal gå fra seks til fem importplasser, og Norges Ishockeyforbunds sportssjef Petter Salsten fortalte RA i mars at klubbene nå hadde fått tid til å innordne seg.
Intensjonen har hele tiden vært å gå fra sju (som det opprinnelig var) til fem for å gi plass til norske spillere.
Den store utfordringen er ikke at det ikke finnes norske spillere, men hvilket nivå de befinner seg på. Det er trist for Fjordkraft-ligaen som produkt at norske gutter velger å spille i HockeyAllsvenskan (svensk nivå to) i stedet for å spille i Norge.
Debatten er viktig å ta, og forhåpentligvis kommer det flere stemmer og meninger fram.
— Kristoffer Knutsen
Fjordkraft-ligaen har utviklet seg de siste årene, noe nivået på importene viser. De norske spillerne er gode i alle klubber, men det tilgjengelige lønnsnivået for utlendingene er i stor grad med på å definere hvor godt et lag blir.
Klubbene som vil profittere på å gå ned til fem importer er de som allerede har stort sportsbudsjett. Effekten på kort sikt blir at lønningene på etablerte norske spillere økes, og de beste norske spillerne i større grad vil fordeles på færre klubber. Det er ikke slik at noen velger å gå til eksempelvis Grüner kun for å gjøre ligaen mer spennende.
Spillerne har en kort karriere i et arbeidslivsperspektiv, og er dermed nødt å ta smarte økonomiske valg. Det viser også med utlendingene som hentes til ligaen. De kommer sjeldent med en intensjon om å bosette seg i Stavanger med kone og barn, slik Oilers’ Dan Kissel har gjort. De historiene finnes, men tilhører sjeldenhetene.
[ Oilers henter gammel rival ]
Importene i ligaen er som regel lagenes beste spillere, og argumentene om at den svakeste importen kan erstattes av en nordmann er latterlig. Ser man på hva som tilføres utenom de sportslige prestasjonene er jeg helt sikker på at de aller fleste nordmenn i Oilers ville sagt at Greg Mauldin er enda viktigere utenfor isen enn på.
Utlendingene som hentes til ligaen har generelt med seg en erfaring fra en annen hockeykultur, og for Mauldin spesielt har en karriere fra soving på bananesker i garderoben til NHL-kamper ført til at hans erfaring gir verdi for utviklingen av de unge spillerne i Oilers.
Det er ikke sagt at de norske spillerne er dårlige, for de står i utgangspunktet for tre av fire rekker i et lag alene. Likevel må det tas en fot i bakken for å se hvor norsk ishockey står.
U18-landslaget har rykket opp til A-VM, mens U20-landslaget skal spille B-VM denne sesongen. Det vil være gode spillere som kommer opp fra alle kull, men kvaliteten samlet er ikke høy nok til å bare plutselig øse ut ti nye spillere på nivået som er i Fjordkraft-ligaen. I tillegg er nivået i 1. divisjon for lavt til at det finnes ti spillere der som er gode nok til å ta plass i Fjordkraft-ligaen. Da ville de allerede vært der.
Danskene gjorde en tilsvarende øvelse før sommeren, og det resulterte i at de midlertidig har økt antall importer fra åtte til ni per lag. Det er Metal-ligaen som selv har tatt avgjørelsen, for deres jobb er å lage en best mulig liga. Avgjørelsen er for to sesonger, og intensjonen er å gå tilbake til åtte fra 2024-25-sesongen dersom nivået på de danske spillerne er tilfredsstillende.
Ishockeyforeldre kan se på den avgjørelsen som en trussel mot deres eget barn, men det er med på å holde det sportslige nivået høyest mulig – som må være i ligaens interesser.
[ Endelig løsnet det for Bittner: - Forstår frustrasjonen ]
Det er dessverre ikke slik at hallene fylles av folk som vil se lokale spillere. Hadde for eksempel Oilers kun brukt spillere fra Stavanger, og kanskje havnet på sjetteplass, ville det sjeldent – om noen gang – vært over 3000 tilskuere i DNB Arena.
Med utlendinger i spill kreves det mer av unge spillere for å ta steget, men det bidrar også til at spillerne som klarer det er på et høyt sportslig nivå.
Det er faktisk det toppidrett handler om.
Så hvor går veien videre for norsk ishockey? Skal norske spillere som ikke er sportslig kvalifisert nærmest kvoteres inn gjennom å fjerne ytterligere en plass på importkvoten, eller skal den gode jobben som gjøres av Stavanger-karen Anders Gjøse og resten av forbundets utviklingsapparat få gjøre jobben selv?
Debatten er viktig å ta, og forhåpentligvis kommer det flere stemmer og meninger fram. For avgjørelsen handler ikke bare om klubbene i Fjordkraft-ligaen skal ha fem eller seks utlendinger, det handler også om premissene for norsk ishockey.
John Evan-Jones skrev i boken Hot Teams at «Hot Teams søker ikke etter enighet, men det beste svaret».
Det bør også gjelde norsk ishockey.