Sandnes-budsjettet har en tendens til å bli en kjedelig affære, ettersom posisjonen har jobbet sammen i over ti år. Det gode beviset på det er at bygging av ishall er det som skaper kontroverser i forbindelse med økonomiplanen for 2022–2025, som mandag behandles i kommunestyret.
Blant kritiske røster mot hallen er Idrettsrådets leder i Sandnes, Kåre Strand. Til Stavanger Aftenblad uttalte han at de «skulle gjerne hatt det også, men vi mangler en hall som er godkjent for ballidretter på toppnivå, og i disse idrettene har vi topplag». Han er valgt av idrettslagene i Sandnes, og skal gi høringssvar til politikerne i forbindelse med blant annet prioritering av anlegg.
Politikernes oppgave i dette er langt mer komplisert. De er valgt av folket til å forvalte fellesskapets midler til det beste for innbyggerne.
Hvor mange flere hadde valgt å drive med disse idrettene om det var en ishall i Sandnes?
— Kristoffer Knutsen
Tallene om at over 20.000 driver med idrett i Sandnes, og kun 119 av dem spiller ishockey, er fakta. Bak de tallene ligger det at 119 barn og unge i Sandnes må reise over kommunegrensen til Stavanger for å bedrive sin fritidsaktivitet. Foreldrene som i dag velger å sende sine barn til Stavanger for å drive med isidretter har både valgt en kostnad med idretten, i tillegg til alle de indirekte kostnadene knyttet til transport fram og tilbake mellom byene.
[ Dette betyr den kommende ishallen i Sandnes for regionen ]
119 barn og unge har foreldre som velger å prioritere flere timer i uken i bilen for å la sine barn spille ishockey eller drive med kunstløp. Hvor mange flere hadde valgt å drive med disse idrettene om det var en ishall i Sandnes?
Måten idretten skaper vekst er ved å tilby et mangfold av idretter. Det er ikke slik at 20.000 barn begynner å spille ishockey når ishallen i Sandnes står klar. Flere enn i dag vil likevel få sjansen til å drive med det som har vært en voksende idrett i nabobyen de siste 20 årene.
Byen innerst i Gandsfjorden er for lengst blitt en storby i norsk målestokk, og er faktisk den største uten ishall. Et argument fra ishallkritikere var i flere år at Sandnes var medeier i Sørmarka Arena gjennom Folkehallene. Problemet er at isen der er lite egnet for kampaktiviteter. For 63,5 millioner kroner vil det bygges en funksjonell ishall for breddeidrett, og gjerne etter «klubbhallen» som RA tidligere har omtalt.
Nå er det innbyggerne i Stavanger som betaler for anleggene gauker benytter for idretter på is. I 2020 ønsket Stavanger Aps Øyvind Jakobsen å få nabokommunene med for å betale. «Slik situasjonen er nå kan en tøff kommuneøkonomi sørge for mindre istid i hallene. Det er en situasjon vi som politikere i Stavanger, og i nabokommunene, må jobbe for å unngå», sa Jakobsen til Stavanger Aftenblad.
[ Vi har vurdert Oilers-stallen: Tre får sekser ]
Det er lett å peke på fire isflater som ligger på rekke og rad langs Madlaveien, men aktiviteten på isflatene er skyhøy. På samme måte som de fleste idretter i Sandnes påstår at de sliter med treningsdekningen har også ishockey det samme problemet over kommunegrensen.
Nord-Jæren er et felles bo- og arbeidsmarked. Likevel er det satt inn grep for å ikke ha en voksende biltrafikk. Er det riktig å ha en tanke om at det er riktig å sende barn og foreldre med bil fram og tilbake mellom byene? Det er lite trolig at man ser fulle busser fra Sandnes til Stavanger med barn og hockeyutstyr.
Alt koker ned til Idrettsrådets prioritering, og hvem er de? De er valgt av de eksisterende idrettslagene i kommunen for å lage prioriteringer på vegne av dem.
For å komme med en sammenligning som passer godt i førjulskaoset, med den forutsetningen at det finnes en julenisse:
I Sandnes sitter Idrettsrådet og er foreldrene som ønsker å gi flotte gaver til sine barn. Noen barn har ikke foreldre, eller så har ikke foreldrene mulighet å gi en gave. Derfor velger politikerne nå å være julenissen. De som ikke har noen som spør etter ønskelisten til jul har nå fått en nisse som ser deres ønsker, og gir det de trenger.
En ishall i Sandnes er ikke bare en gave til folket i Norges sjuende største by, men også noe som vil hjelpe alle i regionen. Da nytter det lite å telle antall utøvere i en idrett som ikke bedrives innenfor kommunegrensene. Den tallblindheten henger ikke på greip.
Her kan Sandnes-politikerne trosse Idrettsrådet med god samvittighet.
PS: Artikkelforfatteren har tidligere vært aktiv i Sandnes-politikken og var i 2020 forlover for nåværende varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli.