Ishockey

Dette betyr den kommende ishallen i Sandnes for regionen

Navn i nyhetene: Jan Arild Sørbø jubler over flertallspartiene i Sandnes’ budsjettforslag, som inkluderer en ishall.

Hvem: Jan Arild Sørbø (52)

Hva: Rådgiver ishallutbygging i Norges Ishockeyforbund. Nå skal det bygges ishall i Sandnes.

– Mandag ble det klart at posisjonen i Sandnes legger inn 63,5 millioner kroner til ishall i økonomiplanen. Hvordan reagerte du på det?

– Det var virkelig en stor gladnyhet. Det er det området som virkelig trenger å få en ishall. Sandnes har allerede 120 medlemmer som spiller i Stavanger Hockey, så det er allerede et ishockeymiljø i byen. Det er også en av de største byene uten ishall. På Ishockeyforbundets liste over seks prioriterte anlegg, som vil få tilført ekstra spillemidler, står Sandnes.

– Dere i ishockeyregionen har en egen stilling, altså deg, som jobber med anleggsutvikling. På hvilken måte gjør du det?

– Vi startet med en strategi i regionen på hvor mange nye ishaller vi ønsker å få bygget i regionen. Der kan vi ikke komme uten en prosjektert hall og hvor mye det koster. Vi gikk sammen med Cowi og andre aktører for å finne ut hva det koster å bygge en hall og drifte den. Vi slo oss sammen med forbundet for å finansiere det. Fra 1. juni har jeg vært rådgiver på anlegg for Norges Ishockeyforbund.

Jan Arild Sørbø

– Nå er Sandnes den største byen i Norge uten ishall. Hva vil det bety for Sandnes å få sin egen hall?

– Det vil gi et større mangold i idretter å velge i for barn og unge i Sandnes. I stedet for å gi ekstra treningstid til eksisterende vil det gi en ny vinteridrett i byen.

– I et større bilde, hva vil den kommende ishallen bety for regionen?

– Uten tvil mye for rekrutteringen, og for å ha flere lag å spille mot. Ungene i Stavanger må spille mot lag fra Kristiansand, Nærbø, Haugesund og Bergen i dag.

– Det florerer snakk om store summer når toppklubbene bygger storstuer. Hva koster egentlig en ishall for bruk til breddeaktivitet?

– Vi har et prosjekt som koster 38,5 millioner for å bygge en ishall. Det er uten moms, byggeledelse, stedlige kostnader og prosjektering. Driftskostnadene er på rundt 1,6 millioner i året. Det er energi og vedlikehold. Vaktmester og slikt kommer utenom, der finnes det forskjellige modeller med profesjonelle og dugnad.

– Nå er det fire flater på rekke og rad i Stavanger med sprengt kapasitet. Hvor vil det være naturlig å legge på en ishall i Stavanger?

– Det viktigste i Stavanger er at det kommer én til. Den kan gjerne ligge ut mot Kvernevik eller et av områdene som trenger det i forhold til levekårsundersøkelsen. Det er en såpass kompakt by at en ny ishall ville gitt sprengt kapasitet.

– Hvilke andre kommuner bør følge etter Sandnes?

– Den første er Sola. Det å få til en god klynge i regionen er viktig. Strand bør også melde seg på. Klepp har også et levedyktig ishockeymiljø.

– Hvordan er egentlig prosessen for å få bygget en ishall, kort oppsummert?

– Først må man ha en klubb som er der, og et idrettsråd som ønsker en ishall. Du må være på listen til idrettsrådet for å kvalifisere til spillemidler. Så er det en politisk prosess, for å få hallen på plass. Det må være en tomt regulert til idrett og forskjellige krav til spillemidler som må på plass.

– Når tror du er realistisk å se enda flere ishaller i regionen?

– Med konseptet er det kort byggetid, så vi kan komme ned til tre år.

– Hvor mye har Oilers’ suksess hatt å si for behovet for mer ishaller?

– Det er utrolig viktig å ha en klubb som er så profesjonelt drevet. Samtidig, når vi ser i statistikken de siste 20 årene er det antall isflater, og at breddeklubbene er samlet til én klubb, noe som trigger veksten. Alle forutsetningene er der, men det er også mulig å lykkes uten et lag som vinner hvert år. Profesjonaliteten som Oilers tilfører regionen er enormt viktig.

– Vi hopper elegant over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Willi Railos bok om prestasjon.

– Hva er favorittmaten din?

– Det er nok en helstekt indrefilet med godt tilbehør.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å se på idrettsgleden når superlaget er på isen.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Idrettspresident Berit Kjøll. Da ville jeg at heisen ikke skulle gått igjen før vi var enige om hvor mange ishaller som skal bygges i Norge.


Mer fra Dagsavisen