Handball

Klar for det gamle rivaloppgjøret

Navn i nyhetene: Søndag møtes Stavanger IF og Viking Håndball til den gamle klassikeren i Stavanger idrettshall.

Stavanger — Hvem: Jan Ottosen (44)

Hva: Trener for SIF Håndballs A-lag i 1. divisjon, som søndag spiller mot byrivalen Viking.

– Hvordan blir det å møte Viking i serien?

– Det blir spennende. Det er mange år siden SIF og Viking har møttes, det har vel ikke skjedd etter samarbeidet som var med Stavanger Håndball. Det blir kampen om Stavanger.

– Hvor mye betyr den kampen for spillerne?

– Jeg tror, både for Viking og Stavanger, det betyr ekstremt mye. Flere av dem går sammen i hverdagen og snakker sammen. Det er en vesentlig kamp. Viking kommer til å stille sterkere enn da de møtte Vikhammer. De hadde billettproblemer for målvakten, men her er det ikke så mange utgifter.

– Tror du publikum kommer til å fange opp kampen?

– Kan vi ikke samle publikum til en slik kamp her, da blir det vanskelig. Det er korona, så det er fortsatt restriksjoner, men vi gjør vårt for å samle flest mulig. Kampen er klokken 18.00, for da er ungdomslagene ferdige med sine kamper.

– Samtidig skjer det mye annet også. Viking Fotball møter Bodø/Glimt, og Sola Håndball tar imot Fredrikstad. Hva tenker du om det?

– Det er jo dem vi kjemper om folk med. Interessen blir større på Sola Håndball, og Viking selvsagt. Vi håper vi kan fylle opp med håndballinteresserte folk i Stavanger. Både mediene og klubbene bidrar til å få folk til hallen.

– Er det mye historikk som ligger bak derbyet?

– Går man tilbake til gamle dager, da jeg selv var ung håndballspiller, hørte man om én klubb i Norge. Det var Stavanger IF. Plutselig forsvant den, og det var innbyrdes kriging. Skulle de opp og fram, måtte de gå sammen. Det ble samarbeid, men da de forlot hverandre beholdt Viking elitelisensen. Stavanger begynte på nytt. Det er et godt vennskap utenfor banen, men utpå der er det mer krig. Historien sier nok ikke at det er hat, men på håndballbanen gjelder det. Jeg tror mer på Stavanger IFs konsept og måte å drive klubben på.

– Hvor gode er dere egentlig, og hvordan ender det i serien?

– Når jeg blir spurt hvordan vi ser ut er jeg tydelig på at Follo er storfavoritten, og det dårligste laget er Oslostudentene. Fra nummer to til ti er veldig usikkert. Viking tapte mot Vikhammer i første serierunde, med rundt 15 i odds på kampen. Vi dro til Falk-Horten, og slo dem. Der var også oddsen mot. Det har mye med dagsformen å gjøre hvordan kampen ender. Det var kun Viking-TIF og Follo som vant, som var forhåndsfavoritter. Vi spilte disiplinert og godt mot Falk-Horten, og jeg håper vi skal gjøre det bedre enn i fjor. Vi får ta en kamp av kampen, som klisjeen tilsier. Fra andre- til tiendeplass kan hvem som helst kapre, i mine øyne.

– Hvordan er spillerstallen i SIF?

– Vi har mistet flere spillere, men har flere av de samme med i år. For vårt vedkommende ligner vi på et lag, og uten den store individuelle stjernen. Det tror jeg kan være smart, ettersom en stjerne må være god for å vinne kamper alene.

– Hva er egentlig målet for sesongen?

– Det er å gjøre det like godt eller bedre enn forrige sesong. Da ble vi nummer åtte. Alt over er også greit. Det er en kamp om gangen. Falk-Horten var en av de tøffe kampene, og det blir Viking også. Hvis vi står med åtte poeng etter fire kamper kan det godt være vi skal endre på målsettingene, men har vi to eller fire poeng må vi holde oss til det vi har sagt.

– Du er dansk. Hva fikk deg til Rogaland og Norge?

– Rune Haugseng fra Nærbø. I 2009 dro jeg til Færøyene i fire og et halvt år. Etter det var jeg i Australia, og var landslagstrener. Vi kvalifiserte oss til Qatar-VM, hvor Tyskland ikke kvalifiserte seg. Da ble vi kastet ut, og tyskerne fikk komme inn. Deretter dro jeg tilbake til Danmark, og der møtte vi Nærbøs 1998-lag til kamper i oppkjøringen. Etter vi slo Nærbø i en turnering senere kom Haugseng bort til meg, og fortalte det var første gang et lag hadde slått dem to ganger. Året senere hjalp jeg i Rødspettecup, og så en kvinne som hadde et problem med sandwichen sin. Jeg gikk bort for å hjelpe, så viste det seg å være Runes kone. Da lurte han på hva jeg gjorde, og jeg skulle snakke om neste år dagen etterpå. Han ville det annerledes, så ble vi enige om at jeg skulle til Nærbø sesongen etter.

Mer fra Dagsavisen