Slik klarte de å vokse ut av pandemien

Hundretusenvis av barn og unge ble offer for koronapandemien gjennom strenge restriksjoner som hindret dem fra å drive med aktivitetene sine. Medlemstallene i norsk idrett stupte, idrettsbevegelsen varslet bekymring og flere klubber har brukt mye penger for å skape mer aktivitet fra det tidspunktet det ble lov å trene igjen med nærkontakt.

RA har den siste tiden rettet søkelyset på idrettspolitikk, og konsekvensene av pandemien. I den forbindelse kom det også fram at økonomi er blitt en barriere for barn og unge.

Del 2: Grep for å få ungene i aktivitet: – Terskelen er annerledes når det er gratis

Del 3: Vil ha billigere idrett: – Må svare seg

Én av suksesshistoriene er i Stavanger, nærmere bestemt på Forus-banen Knudamyrå der det var cupfest i mai.

Forus og Gausel Idrettslag har gått fra 735 medlemmer i 2020 til 1090 i fjor. FGIs daglige leder Morten Landråk-Sæther beskriver veksten på 355 medlemmer som helt vill, og peker på aktivitetsnivået.

– Jeg tror også en viktig faktor for vekst er et savn etter idrett, fellesskap og tilhørighet fra pandemien. Vi ser at det også gjelder de som ikke har vært i idretten tidligere, sier Landråk-Sæther til RA.

Han er rask med å slå fast at de opplever vekst, og at det ikke er mye frafall.

Vekst for herrer, nedlagt damelag

– Har dere gjort noen spesielle grep gjennom pandemien?

– Vi har systematisert rekrutteringsarbeidet, og det skal vi ikke kimse av. Det ligger til grunn her. Vi har rekruttert bra og vært tidlig ute på skolene, som har samarbeidet godt om å gi ut informasjon om tilbudene vi har, sier FGI-lederen – og fortsetter:

– Den given vi så i folk da restriksjonene slapp opp har nok vært med på å drive folk til å se at det er kjekt med fotball, håndball og basketball.

Da pandemien brøt ut var det naturligvis store bekymringer knyttet til hvilke tilbud som ville overleve. Blant de første bekymringene som dukket opp da voksne ikke fikk lov å drive med kontakttrening var at A-laget ville få problemer med å stable på føttene et lag. Slik ble det ikke.

For de over 20 år ble det en motsatt effekt på Knudamyrå.

– De kom tilbake i hopetall. Det har vi fått vist godt fram med at A-laget rykket opp til 4. divisjon, og i tillegg møtte Viking i cupen, sier FGI-lederen.

Cupkampen mot Viking ble en festdag for klubben, som samme dag hadde markering av egen 40-årsdag. Det endte med tap, men var likevel langt mer enn budsjettert

Ifølge Landråk-Sæther var de fleste frafallene knyttet til spillere godt oppe i ungdomsårene som gjerne telte på knappene før pandemien kom.

– Det største tapet for vår del er senior damer. Det tilbudet har vi ikke klart å få opp igjen etter pandemien, sier han – og utdyper:

– En del av de som ville fortsette med fotball har allerede funnet nye klubber, og de som kom opp var rundt 17 år og ville ikke spille seniorfotball ennå.

Basketball, fotball og håndball

FGI har medlemmer innen både fotball, håndball og basketball. Der ligger også noe av veksten.

– Da vi fikk et tilbud om basketball kom det 50 til 70 medlemmer raskt. Mange av dem var folk som i utgangspunktet hadde sluttet med idrett, sier Landråk-Sæther.

Rogaland Idrettskrets har vært best i klassen når det gjelder å få folk tilbake etter koronapandemien. I tall Norges idrettsforbund har offentliggjort er idrettskretsen den med lavest tilbakegang fra 2019 til 2022 med én prosent nedgang. Til sammenligning mangler Nordland 14 prosent av medlemmene, mens Agder er ti prosent bak.

Røksund: – I klubbene det har skjedd

Veksten i Rogaland fra 2021 til 2022 er på over 4.000 medlemmer – som er rundt tre prosent. De er kun 1.514 medlemmer fra å være tilbake til medlemsnivået for 2019 på 151.166.

Mye av grunnen til dette mener daglig leder i Rogaland Idrettskrets, Rune Røksund, er arbeidet i klubbene har vært bra.

– Det vi gjorde var å si velkommen tilbake, men det er i klubbene det har skjedd, sier Røksund.

Siden 2014 har kretsen jobbet intenst med å rydde opp i medlemsregistrene, og en konsekvens av det er at tallene som rapporteres er så nøyaktige som de kan få blitt. Det er dermed ikke noen unnskyldninger når det kommer til tidligere medlemmer i databasen og feil.

– Vi har hatt en voldsom opprydning, sier Røksund.

– På landsbasis er nedgangen i antall medlemmer fra 2019 på 5,8 prosent, mens det i Rogaland er én prosent som er borte. Er det økonomi eller pandemi som ligger bak?

– Det begynte med pandemi, men økonomi er en ny barriere sammen med tid og frivillighet. Nå merkes økonomien spesielt med høyere renter og dyrere strøm for folk. Det er nok ikke forklaringen alene, men en del av det, sier Røksund.

I 2017 ble det lagt ned 58 millioner dugnadstimer i norsk idrett ifølge tall fra Norges idrettsforbund og Statistisk sentralbyrå. Det var rundt 700.000 frivillige involvert i idretten, og verdien på arbeidet ble estimert til 17,3 milliarder kroner.

---

MEDLEMSTALL I NORSK IDRETT

Agder Idrettskrets 102 058 (2019), 90 841 (2021), 92 088 (2022), -10 % (endring fra 2019)

Innlandet Idrettskrets 141 596, 124 207, 124 932, -12 %.

Møre og Romsdal idrettskrets 92 725, 82 792, 85 809, -7 %.

Nordland Idrettskrets 74 069, 60 891, 63 439, -14 %.

Oslo Idrettskrets 281 926, 267 680, 275 260, -2 %.

Rogaland Idrettskrets 151 166, 145 587, 149 652, -1 %.

Troms og Finnmark idrettskrets 90 350, 79 506, 80 209, -11 %.

Trøndelag Idrettskrets 205 456, 188 492, 192 676, -6 %.

Vestfold og Telemark idrettskrets 136 010, 123 526, 123 999, -9 %.

Vestland idrettskrets 223 793, 207 205, 212 262, -5 %.

Viken idrettskrets 431 016, 411 588, 417 776, -3 %.

Totalt 1 930 165, 1 782 406, 1 818 595, -5,8 %.

Kilde: Norges idrettsforbund.

---