Steinkonservator ved Arkeologisk museum, Ann Meeks, og Jos Otten ved restaureringsavdelingen i Bergblaa viser hvordan klebersteinen på utsiden av Domkirken er i ferd med å smuldre opp. Nå venter de på klarsignal fra Riksantikvaren til å gå i gang med restaureringsarbeid.

Smuldrer opp

Klebersteinen på Domkirken smuldrer opp og steiner faller ned. Det er utgangspunktet for steinkonservator Ann Meeks når hun skal gå i gang med restaureringsarbeidet på kirken.

Det er det søndre sakristiet i Domkirken som trenger en omfattende restaurering.

Del saken på Facebook

Ann Meeks Hjemgaard, steinkonservator ved Arkeologisk museum, har sammen med arkitekt Helge Schjelderup, Jos Otten, ved restaureringsavdelingen i Bergblaa og andre håndverkere utredet hva slags arbeid som trengs for å få satt kirken i stand igjen.

- Vi visste at det trengtes å gjøre en del arbeid før vi gikk i gang, men du kan ikke vite omfanget før du får sett nøyere på steinen, forklarer hun.

Steiner faller ned

Det står verst til på utsiden av Domkirkens sørlige tårn. Her har flere steiner falt ned, og Meeks frykter at det i verste fall kunne ha skadet folk.

- Steiner faller ned, og vi har funnet biter av steiner på bakken. Dette er ikke noe som er nytt, det foretas jo kontinuerlig vedlikehold, men det er likevel ikke bra. Det skyldes forvitring av steinen på grunn av at murverket er fylt med vann. I tillegg påvirkes steinen av klima og forurensing og andre faktorer, sier steinkonservatoren.

Flere steder ser du hulrom i veggen hvor steiner har falt ut, i tillegg til sprekker i klebersteinen, som brukes i utsmykningene på kirken, som tyder på at steinen vil falle ned med tiden.

Steinene må enten limes fast igjen, eller så må det hogges ut ny stein.

- Det er jo dette som er det verste. Det ville vært tragisk om noen ble skadet av steiner som falt ned fra Domkirken, påpeker Meeks.

Fuktskader

På innsiden av tårnet står det heller ikke så bra til. Tårnet er fylt av et stillas fra topp til bunn, og alle fugene er hogget ut mellom steinene.

- Her har det vært fuget med sementmørtel. Det var ganske vanlig før og er brukt i hele Europa. Problemet er at sementen får sprekker og det kommer fukt inn i veggen. Vi kan se at det har dannet seg saltkrystaller på overflaten av steinen, som gjør at den smuldrer opp, forklarer Meeks.

Sementen er nå fjernet og veggene skal få tørke ut noen måneder før det fuges på nytt med kalkmørtel som puster.

Hva som skal gjøres videre er det opp til Riksantikvaren å bestemme. Meeks og håndverkerne trenger grønt lys for det de ønsker å gjøre før de kan fortsette arbeidene med restaureringen.

Planen er å være ferdig senhøstes, men Meeks påpeker at restaureringsarbeid er tidkrevende og vanskelig å anslå.