Premiereklar med Gosenrevyen

Av: Ingeborg F. Schriwer

Hvem: Jon Arne Sægrov (56)

Hva: Prosjektleder for Gosenrevyens forestilling «15 år i 50 år». Årets forestilling har premiere 1. februar.

– Kan du fortelle litt om årets Gosenrevy?

– Den heter «15 år i 50 år». Den tar for seg hvordan det har vært å være 15 år de siste 50 årene. Er det noen store forskjeller eller likheter? Vi fokuserer mest på to perioder. Da foreldrene til dagens 15-åringer var på samme alder cirka på 1990-tallet, og da deres besteforeldre var på samme alder rundt 1968. Vi ser på forskjeller i mote, musikk, holdninger og måten å leve på.

– Hvordan har arbeidet med årets forestilling vært så langt?

– Det har gått veldig bra. Heldigvis har vi vært skånet for den store influensa. Det er veldig godt, ettersom det byr på store utfordringer hvis mange er syke når vi såpass mange. Nå er det bare normalt mange som er syke. Men ja. Arbeidet har gått veldig fint. Vi jobber med så mange flinke elever.

– Hvordan ligger dere an til premiere?

– Vi ligger ganske godt an. Det mangler bare litt finpuss her og der, så er vi klare.

– Hvordan har Gosenrevyen endret seg siden dere startet opp?

– Mest av alt har den endret seg i størrelse og volum. Da vi startet opp for 28 år siden, var det bare en liten gruppe elever. Etter det har vi vokst og vokst. Da vi fylte 10 år, måtte vi flytte inn i gymsalen. Vi jobber nå også med mye flere instruktører, og legge nok litt større vekt på dans og musikk.

– Hva er din rolle i Gosenrevyen?

– Min rolle er å sørge for at alt går som det skal. Jeg har også skrevet manus, og vært delaktig auditionsprosessen med elevene. Jeg også et overordnet ansvar for alle instruktørene og alt det praktiske. I produksjonen er det veldig mange med. Vi har over 200 elever på scener. Det er også mange voksne med. De tar seg av koreografi, regi, hjelp til sang og mye, mye mer.

– Hva er det ved revyteateret du liker så godt?

– Det jeg liker så godt med Gosenrevyen er at formatet er ganske fleksibelt. Når man setter opp revy kan gjøre hva som helst. Da kan man bedre vise fram elevenes talent. Det er ganske store rammer innenfor revy.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Nå merker jeg at jeg nesten burde ha forberedt meg. Det er vanskelig å svare på. Forfatteren jeg har hatt mest glede av John Irving. Jeg har hatt stor glede av å følge hans forfatterskap. Jeg vet ikke hva som er favorittboken min. Jeg likte veldig godt «Garps bok», men kan ikke si at det er favoritten min.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Det er så mange plan av det å være lykkelig. Men det må nok være familien min. Når vi snakker om forestillinger, så er det også en deilig følelse når du har hatt premiere og begynner å ha vanlige forestilling. Roen senker seg, og ting rusler og går litt av seg selv. Neste uke er vi nok på det stedet.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det kommer helt an på hvilken del av barndommen det er snakk om. Men mine barndomshelter, det var nok Thomas Edison og Gandhi.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg bruker ikke så mye tid på å tenke på hva jeg misliker med meg selv. Det kan noen andre ta seg av.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg prøver å unngå å skeie ut. Men når sant skal sies, så er jeg svak for god mat.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det å gå i demonstrasjonstog er nok ikke min form lenger. Jeg har tidligere gått mot bruk av atomvåpen, så skulle jeg gått i tog nå måtte vært knyttet til en slik problemstilling.

– Er det noe du angrer på?

– Ja, det er det sikkert. Men det er heller ikke noe jeg bruker noe tid på å tenke på. Alt i alt er jeg ganske fornøyd med de valgene jeg har gjort.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi som heter Elisabeth Rødder. Jeg giftet meg med henne fordi jeg er veldig glad i henne, og derfor ville jeg også stått fast i heisen med henne.