Ønsker å gi 16-åringer stemmerett

For første gang på åtte år er det ingen 16- eller 17-åringer som får anledning til å stemme ved kommune- og fylkestingsvalget. Regjeringen har valgt å avslutte ordningen med prøvevalg for 16-åringer, som ble gjennomført for første gang i 2011.

– Jeg synes det er dumt for det viste seg å være en veldig vellykket ordning, sier Eirik Faret Sakariassen til RA.

Han sier at forskning tyder på at de som fikk muligheten til å stemme som 16-åringer, hadde høyere sannsynlighet for å fortsette å stemme i framtiden, enn de som begynte da de var 18 år gamle.

– Det å lære betydningen av demokrati tidlig, og få det som en vane å stemme er bra. Vi ønsker at folk fortsetter å stemme gjennom livet, sier Faret Sakariassen.

Karen Løland er kun 16 år gammel, og er enig med Faret Sakariassen.

– Dersom man får lov til å stemme som 16-åring, setter man seg inn i politikken tidligere. Som Eirik sa ønsker vi at det skal følge en hele livet, ettersom alt stort sett er politikk, sier hun til RA.

LES OGSÅ: Venstre ønsker en grønnere drosjenæring

Vellykket ordning

Prøveordningen viser i ettertid at 16-åringene stemte i like stor grad som resten av befolkningen.

– I et kommunevalg er det noe lavere deltakelse ved valg, men omtrent 60 prosent av både befolkningen og 16-åringene brukte stemmeretten, sier Faret Sakariassen.

Nå frykter han at den avsluttede prøveordningen fører til en stopp i utvidingen av demokratiet.

– Det var et prøveprosjekt som ble satt i gang under den rødgrønne regjeringen. Blant andre SV mener at 16-åringer bør få permanent stemmerett. Vi tror på å utvide demokratiet, og dette er en god måte å inkludere flere i demokratiet på, sier han.

Løland forklarer at motargumentet i debatten er at man skal få stemmerett først når man har blitt myndig.

– Jeg er uenig i dette. Etter man har fylt 15 år kan man både straffes med blant annet fengsel, og er pliktig å betale skatt dersom man har jobb. Slike ting påvirker oss unge, også vi som ikke har blitt myndige enda. Derfor mener jeg at vi burde få lov til å være med og bestemme mer enn hva som er tilfellet i dag, sier hun før hun fortsetter.

– Det å stemme er det mest grunnleggende i et demokrati.

LES OGSÅ: Slik vil Stavanger Høy­re løse by­ens måkepro­blem

Engasjerte

Tidligere i år demonstrerte mange tusen ungdom i hele landet mot klimaforandringene. Faret Sakariassen er sikker på at disse ungdommene gjerne skulle delta med sin demokratiske stemme ved høstens valg.

– Jeg kjenner mange ungdommer som er engasjerte, bevisste, følger med i samfunnet, og som gjør seg opp en mening. I Norge har vi med tiden utvidet demokratiet. Det er ikke lenger kun rikfolk som får stemme, og kvinner kan delta om de vil. Nå er det neste å se på aldersjusteringen for stemmerett, sier han.