Stavanger

Terassehage-forkjemper stemte mot å sette bygging på vent

En politisk kamp for å få vern av terrassehagene ved Gamle Stavanger, en arv fra middelalderen, ble torsdag ettermiddag avvist av Folkets Parti og Høyre.

---

FAKTA

Stavanger bystyre godkjente i 2019 en bebyggelsesplan for Nedre Strandgate 40 og 44. Bate og SV Betong fikk godkjent et prosjekt med to kombinerte næring- og boligbygg på fire etasjer.

Vanskelige grunnforhold med høye kostnader førte til at utbyggerne valgte å ikke tiltre opsjonen.

Rammetillatelsen utgikk 1. oktober.

Ap har bedt om midlertidig byggeforbud i Nedre Strandgate 40–44 for å foreta planendringer og sikre vern av terrassehagene.

Kommuneadministrasjonen ser ikke behov for å sette i gang nytt planarbeid nå, men vil ta stilling til et eventuelt nytt prosjekt når det foreligger.

Et flertall på seks representanter i Utvalg for by- og samfunnsutvikling (Folkets Parti, Høyre og den uavhengige representanten Mats Danielsen) stemte mot midlertidig byggeforbud. Ap, MDG, Rødt og Venstre stemte for byggeforbud.

---

Fagfolk er krystallklare på at terrassehagene mellom Gamle Stavanger og Nedre Strandgate har stor historisk verdi, og i forrige møte i utvalg for by- og samfunnsutvikling ba nestleder Anders Fjelland Bentsen (Ap) om en egen sak for å få et vern av de terrassehagene som ligger i den nordligste delen av Nedre Strandgate.

Slik gikk det ikke, og oppsiktsvekkende nok var det Høyres Cille Ihle – som blant annet i et RA-intervju tidligere har snakket varmt om å bevare terrassehagene – om ble den som vippet voteringen til tomteeiernes fordel. Med de seks stemmene til Ihle og partifellene Egil Olsen og John Peter Hernes, i tillegg til den uavhengige Mats Danielsen og Folkes Partis Frode Myrhol og Viivika Ramsland, ble initiativet fra Bentsen nedstemt. Bentsen selv, partikollega Sissel Beate Fuglestad, Kjartan Alexander Lunde (V), Thomas Bendiksen (MDG) og Sara Nustad Mauland (Rødt) leverte totalt fem stemmer for byggeforbud.

I debatten minnet Kjartan Alexander Svartsund Lunde (V) utvalget om at Venstre var eneste parti som i 2004 og 2005 ville bevare terrassehagene og si nei til utbygging.

– Venstre støtter selvfølgelig byggeforbud for å ta vare på terrassehagene, sa Lunde.

– Arbeidsplasser

Frode Myrhol (FP) pekte på at verken administrasjonen eller han selv så behov for planendringer, og viste til behovet for flere arbeidsplasser i nye bygg i sentrum.

Kjell Rommetvedt representerte sammen med arkitekten Jonas Thor tomteeieren Strandgaten 43 AS (eid av INRO, som igjen er eid 50 prosent av Hodne Invest og 50 prosent av A R INCORONATO) i en presentasjon før realitetsbehandlingen. Eierne har et ønske om å bygge på området, og ønsket ikke midlertidig byggeforbud. Rommetvedt opplyste at man så for seg å starte fra null med forslag til ny reguleringsplan, og så derfor på et byggeforbud som unødvendig.

Begge deler?

Cille Ihle pekte i debatten på at hun hadde gått hardt ut for å få bevart terrassehagene, men ønsket også at området ble bygget ut.

– Er det mulig å få til begge deler, spurte hun utbyggernes representanter, uten å få noe klart svar.

Gamle Stavanger-beboere, velforening og verneforening har kjempet mot byggeplanene, sist i regi av Bate og SV Betong, og i de senere årene har flere partier ønsket å si nei.

Anders Fjelland Bentsen pekte på at Byantikvaren er sterk motstander av å bygge ned terrassehagene, gikk in for byggeforbud. Han mente det var stort behov for omregulering, og viste til at det i sakspapirene påpekes at «Bebyggelsesplanen gir utbygger en berettiget forventning om å kunne bygge, forutsatt at en forholder seg til rammene».

– Omstridt

– Denne utbyggingen har vært omstridt i 20 år, og er kontroversiell. Den eneste grunnen for å stemme mot byggeforbud, er at en ønsker at den eksisterende reguleringsplanen kan gjennomføres. Det ønsker ikke Ap, sa Bentsen.

– Tomten er blitt kjøpt fra Stavanger kommune. Hvis det skal legges ned et byggeforbud, må i alle fall kommunen kjøpe tomten tilbake, sa Egil Olsen (H), pekte på forutsigbarhet for tomtekjøperne, og antydet at et byggeforbud kunne medføre erstatningssøksmål mot kommunen.

– Kommunen har solgt et tilleggsareal, med en klausul om bygging innen to år, svarte Bentsen.

I forkant av møtet pekte Bentsen overfor RA på at det var stor motstand mot Bates prosjekt, men at det holdt seg innenfor vedtatte rammer.

– I og med at det var gitt byggetillatelse, var det vanskelig rent politisk å trekke tillatelsen tilbake, men 1. oktober gikk byggetillatelsen ut, og nå har vi anledning til å legge ned et midlertidig byggeforbud, for å få et vern av terrassehagene og heller et forsiktig prosjekt med bybevaring som utgangspunkt, sier Bentsen.

– Vil bli barriere

Han legger vekt på at Byantikvaren har advart kraftig mot å bygge ned restene av terrassehagene.

– Terrassehagene har stor historisk verdi, og er også en del av historien om Gamle Stavanger. En stor utbygging her vil skape en barriere mellom Gamle Stavanger og sentrum av byen, og dessuten frata boliger utsikt, sier nestlederen.

Byantikvar Hanne Windsholt har advart mot å bygge i området, og karakteriserer det som et stort, irreversibelt og svært negativt inngrep med direkte konsekvenser for deler av det vernede området.

– Ødelegger

– Planen åpner for et inngrep som vil gå sterkt på bekostning av autentisiteten og opplevelsesverdien til Stavangers viktigste bevaringsområde, konkluderte Windsholt da Bates planer var til politisk behandling sist.

– Det planlagte byggeprosjektet vil for alltid ødelegge en stor del av Stavangers historisk interessante og høyst verneverdige terrassehager, som i stedet kunne blitt en tilleggsattraksjon i Gamle Stavanger og en ressurs for de som bor der, konkluderte Windsholt, som har tatt til orde for omregulering.

Del av en helhet

Bates prosjekt, som ble godkjent, men som boligbyggelaget i etterkant skrinla.

Konservator Anne Tove Austbø ved Stavanger maritime museum er også opptatt av betydningen terrassehagene har for museets bygninger og havnekvartalet som historieforteller om sjøfartsbyen Stavanger.

– De ligger jo rett bak museets lokaler, som fra 1700- og 1800-tallet besto av sjøhus i vannkanten, kolonialforretninger og boliger som hadde disse terrassehagene, sier Austbø.

Hun peker på at terrassehagene er en del av en bygningsmessig helhet der bygården i dette havnekvartalet forteller om historie som også formidles inne i bygningene.

– I Stavanger vil man satse på reiseliv. Terrassehagene er en del av et kulturmiljø som formidler en kulturhistorie som ikke bare er betydningsfull for Stavanger, men også i europeisk sammenheng, sier Austbø.

Konservator Anne Tove Austbø ved Stavanger maritime museum mellom terrassehagene og bygården og havnekvartalet som tidligere var sjøhus, kolonialforretninger og boliger.

– Av det mest unike


Hun peker i likhet med Windsholt på autentisiteten.

– I Stavanger har vi nesten ikke kulturminner fra middelalderen. Terrassehagene er noe av det mest unike Stavanger har, og er sammen med Domkirken noe av det viktigste håndgripelige vi har igjen fra den tiden, sier konservatoren.



Konservator Anne Tove Austbø er opptatt av at terrassehagene sammen med bygningene som nå inneholder Stavanger maritime museum forteller en viktig havnehistorie.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen