I kamp for terrassehagene ved Gamle Stavanger

Stavanger — BATE har fått bygge-ja til et omstridt byggeprosjekt i Nedre Strandgate. 18. mars fikk sentrale Stavanger-politikere beskjed om at eiendomsutvikleren skrinla planene på grunn av svært vanskelige grunnforhold.

Cille Ihle (H), medlem av Eiganes og Våland kommunedelsutvalg, mener grøntområdet, som inneholder rester av terrassehager med spor fra 1600-tallet, nå må tas bedre vare på (lenger ned i artikkelen kan du se faktaramme og se bilder av hvordan deler av hagene så ut og folkeliv i Nedre Strandgate i forrige århundre).

– Terrassehagene har stor verdi som en del av byens sjøfartshistorie og øvrige historie, og er dermed en del av vår identitet vi kan være stolte av, sier Ihle til RA.

[ Slik kunne det blitt bygget i Nedre Strandgate ]

– Trenger grønne områder

Hun ber først om en rapport om grunnforholdene til kommunedelspolitikerne, og målet er å få området og terrassehagene til bokstavelig talt å blomstre igjen.

– Hvis vi ønsker at folk skal bosette seg i sentrum, er det viktig å ta vare på de grønne områdene vi har, sier Ihle, som understreker at innspillet ikke er gruppebehandlet i Høyre. Hun uttaler seg som medlem i kommunedelsutvalget.

– Nå håper jeg i første omgang å få med meg de andre politikerne i kommunedelsutvalget, sier Ihle.

Forslaget har fått mye støtte i Høyre-kvinnens Facebook-tråd, men også motstand. «Kan vi drømme om at de gamle terrassehagene får blomstre i fred igjen?», spurte Ihle, og fikk straks svar fra den sentrale posisjonspolitikeren Frode Myrhol (FNB), leder i utvalg for by- og samfunnsutvikling. «Nei», mente han, men la til at «om de som eier tomten i dag ønsker å etablere en hage, så for all del».

Ihle poengterer at hun har respekt for at deler av området er i privat eie og for utbyggere som har ventet på å kunne bygge i år etter år, men peker på at BATE-skrinleggingen gir en mulighet til å lage fine områder ut av terrassehagene, uten skygge og andre negative konsekvenser som en større utbygging kunne ført med seg.

– I Stavanger har vi ikke alltid vært like flinke til å ta vare på historiske bygg og områder. Her har vi muligheten til å ta vare på en del av vår identitet som vi kan være stolte av, sier Ihle.

Her har vi muligheten til å ta vare på en del av vår identitet som vi kan være stolte av.

—  Cille Ihle (H)

Konservator og forskningskoordinator Anne Tove Austbø ved Stavanger maritime museum legger vekt på at terrassehagene er blant de eldste eiendomsstrukturene som finnes bevart i byen, og peker på at hageflekkene ble brukt av dem som hadde hus i bakkant av sjøhusene kloss ved Vågen.

– Her hadde de husdyr og hage, den tids «urban gardening», sier Austbø til RA.

– Interessante byhistorisk

Hun opplyser at terrassehagene i sin tid strakte seg i sin tid langs store deler av Strandkaien, og var også framtredende på Skagenkaien.

– Terrassehagene er svært interessante rent byhistorisk og som inspirasjon i dag. De viser hvordan Stavanger-folk har tatt i bruk topografien og skapt små grønne lunger i den tette trehusbebyggelsen på begge sider av Vågen, sier Austbø.

Hun mener byen kan få et stort løft hvis terrassehagene på ny blir velholdte og får fin beplanting.

– Tenk hvor flott det vil være for byens beboere, cruisepassasjerer og andre turister med en blomstrende inngangsport til byens fremste turistattraksjon, Gamle Stavanger, sier Austbø.

[ – Et av de fineste hageanleggene i byens historie ]

---

Fakta om terrassehagene:

• Sammenhengende, grønne drag i det bakkete terrenget bak husrekkene på hver side av Vågen, og skapte åpne rom i en ellers tett og trang bebyggelse.
• Det spesielle er at hagene var skilt fra bygningene på felles eiendom med et gateløp, og lå i bratte skråninger som var lite egnet for bolighus.
• De best bevarte ligger i skråningen opp fra Nedre Strandgate 17-21 til Lendeparken, bak Stavanger maritime museum.
• Det lå tilsvarende hager mellom bebyggelsen langs Skagen og Kirkegata.
• Ingen vet hvor gammel tradisjonen er. Hagene kan gå tilbake til middelalderen. Tidligste skriftlige kilder er fra 1600-tallet og 1700-tallet. Ofte omtales de som en «hagegrunn» beplantet med frukttrær og bærbusker.
• Fra 1800-tallet er det kjent at beplantingen kunne bestå av blant annet syrinbusker, gullregn og eføy. Det milde vestlandsklimaet gjør at narsisser, snøklokker og andre løkplanter trives godt her.
• Hagene kan sees på de tidligste stavangerkartene fra 1700-16 og 1727.
• Kilde: konservator Anne Tove Austbø,

---