Korsvandring: – En måte å føle Jesu lidelser på

Stavanger sentrum, på ettermiddagen langfredag: Solen skinner. Noen i det dorske gatelivet kikker forbauset på prosesjonen innledet av et knippe geistlige i front av dels én, dels flere deltakere som bærer trekorset i den årlige vandringen gjennom sentrum. Larry Mbah, som studerer økonomi og administrasjon på Universitetet i Stavanger, har fått æren av å bære korset på den lille strekningen fra Domkirken til Byparken.

– En intens og sterk måte å forsøke å sette seg inn i og føle Jesu lidelser på, oppsummerer studenten.

Hans venn Kalu Dji Ndukwo, som for øvrig studerer byplanlegging og samfunnssikkerhet på Ullandhaug, har også fått samme æren og fornemmelsen med trekorset over skulderen.

– Jeg følte på et stort ansvar med denne muligheten til å sette meg inn i den situasjonen og den lidelsen Jesus måtte gjennom på veien og under korsfestelsen, sier Ndukwo.

– Et stort privilegium som gjør det lettere å sette seg inn i det Jesus måtte gjennom av lidelser for vår skyld, supplerer Mbah.

I samarbeid

Duoen er begge født inn i og oppfostret med katolisismen, en trosretning de deler med et stort flertall av de frammøtte i korsvandringen, som flere menigheter og kirkesamfunn i Stavanger arrangerer, blant dem Metodistkirken, St. Svithun katolske menighet og Den norske kirke, i samarbeid med Kirkelig Dialogsenter og Kirkens Bymisjon. Siste stopp på vandring i en påskerolig helligdag var til bønn, sang og åpne dører i Metodistkirken.

Før det: Avgang fra St. Svithun kirke: I front prester ikledd påskens liturgiske farger med den hvite, fotside kappen alba og med fiolett stola, bånd, over sine skuldre, etterfulgt av fire kvinner som alvorlig bærer trekors til neddempet vandringssang: «Kyrie eleison» tre ganger, «Kriste eleison» tre ganger, og så igjen «Kyrie eleison», en bønn om Herrens nåde, før et snarlig stopp i St. Olavs gate, en gate med boliger, arbeidsplasser og mange helse- og velværetilbud, poengterte prest og leder Lars Slettebø i Kirkelig Dialogsenter i etterkant av lesning fra Matteus-evangeliet, 25. kapittel.

– Dessverre finnes det en gruppe i vårt land som ikke får arbeid, bolig eller helsetilbud. De er av myndighetene uønsket, og omtales som ureturnerbare. Vi stanser her et øyeblikk i solidaritet, i bønn og en stille protest for den urettferdighet som disse menneskene blir utsatt for, sa Slettebø til de anslagsvis 100 personene som deltok i prosesjonen.

Ved Rådhuset

Bønn og protest mot urettferdighet og lidelser med ulik tematikk lenker usynlig sammen stoppestedene i Stavanger. Etter noen steg ned Olavskleivå med vandringssangen «Laudate Omnes Gentes, Laudate Dominum», «pris Herren», er området ved grunnmuren til den politiske Stavanger-maktens høyborg, Rådhuset, neste stopp. Sogneprest i Hafrsfjord menighet, Audun Erdal, leser fra Johannes-evangeliets 19. kapittel, der hvor Pontius Pilatus avkrever Jesus svar om opprinnelse og truer med korsfestelse.

– Jesus overga seg til den jordiske makt. Rådhuset representerer denne makten. Vi takker for de som er satt til å verne den svake mot den sterke. Jesus ble offer for falske anklager, for tortur og mord. Vi bærer med oss alle dem som lider urett i vår by og vår verden, sa Erdal, med spesiell henvisning til folket i Ukraina og Russland, og til ofre for naturkatastrofer.

På alle stoppene framfører døveprest Leif Hadland teksten med tegnspråk. Unge katolikker skifter dels opprømt på bæring av den symbolske og langt mindre utgaven av det grusomme torturredskapet fra historiens skraphaug. Ved Kielland-statuen leser metodistprest Torgeir Tveter fra Lukas-evangeliet.

– Vi tenker i dag på alle som er på flukt fra krig og umenneskelige levekår, i Ukraina, Afghanistan, Syria. Medmennesker som bærer med seg sorg, fortvilelse og motløshet, som søker trygghet og et bedre liv, sier Tveter til forsamlingen.

Sølvpenger og forbruk

Neste stopp er området mellom Arkaden og SR-Bank. Sogneprest Pål Bratbak i St. Svithun katolske menighet leser fra Matteus-evangeliets 26. kapittel, der Judas Iskariot mottok tretti sølvpenger av overprestene for å forråde Jesus.

– Vi lar bankene og kjøpesentrene være et symbol på den plass penger og forbruk har i våre liv. Vi tenker også på alle som i disse dager står uten arbeid, og for alle som strever med dårlig økonomi, sa Bratbak.

Folkemengden går så noen korte skritt til Domkirken, der dialogpresten Slettebø tar for seg Lukas-evangeliets 23. kapittel, og med påpeking av at kirken mange steder står som en forkjemper for dialog, brubygging og forsoning, mens kirken andre steder bidrar til splittelse, uforsonlighet og maktbruk.

– Til tross for skiller oss imellom, er vi ett i Kristus, sa Slettebø.

Rus og psykiatri

Byparken er siste stopp på veien, Erdal innleder med profeten Jesajas 23. kapittel.

– Vi tenker i dag på alle de som lider under eget eller andres rusmisbruk og psykisk sykdom, på barn som er spesielt utsatt i denne tiden, og alle som er redde og alene, poengterte Erdal før bønn.

Ved endestasjonen leder Tveter korsvandrerne inn i Metodistkirken, der strofene fra Salme 737 innledes med «Herre, du vandrer forsoningens vei» før presten leser fra 1. Korinterbrevs 15. kapittel, der det fortelles om at Kristus har stått opp fra de døde. Så: Herrens bønn og ønske om god påsketid, før forsamlingen på ny trekker ut i vårsolen.

– Korsvandringen betyr mye for oss. Jesu død på korset for våre synder er noe alle vi kristne har til felles. Vender vi blikket utover, ser vi at lidelsene dessverre ikke er over, sier Tveter.

– Det er fint å komme sammen økumenisk, felles, på tvers av kirkesamfunnene, påsken er spesiell, og vi er i en spesiell tid. Bønn trengs, sier Erdal.

Tradisjon fra Oslo

[ Slik er planene for Bussveien mot sentrum av Stavanger ]

Odd-Kristian «Kian» Reme, prest i Den norske kirke, tidligere leder i Kirkens Bymisjon og avgått leder i Kirkelig Dialogsenter, sto i spissen for innføringen av tradisjonen lokalt.

– Noe av det jeg merket meg da jeg startet opp i Bymisjonen i Stavanger i 1991 var at korsvandring allerede var etablert som tradisjon i Oslo, sier Reme, som fikk samlet representanter for Den norske kirke, Den Katolske Kirke, Metodistkirken og flere andre kristne trossamfunn til arrangementet i årene som fulgte.

– Vi favnet ganske bredt, konstaterer han.

Reme peker på at vandringen i fotsporene til Jesus Kristus i Jerusalem tradisjonelt har hatt 14 stasjoner som stoppested etter at Jesus fikk domsavsigelsen av Pontius Pilatus og måtte gå med korset mot Golgata. Stasjonen har tradisjonelt representert ulike hendelser og steder under vandringen, blant annet stedet der Jesus falt sammen under tyngden av korset og en av støttespillerne hans tilbød seg å bære korset for ham, en inspirasjon til stoppestedene i for eksempel Oslo og Stavanger, hvor stasjonene altså har vært knyttet til lidelser og urettferdigheter som er høyst aktuelle også i dag.

– For meg er korsvandringen en veldig flott tradisjon å bygge inn i påskefeiringen, det at vi ikke bare minnes og markerer Mesterens lidelse, men også den lidelsen som mennesker går gjennom i vår tid, sier Reme til RA.

[ Christian Ringnes-selskap bygger 220 leiligheter og hotell på Forus ]