Stavanger

Arkeologer fant boplass fra rundt år 60 e. Kr. i Kirkegata:Her kokte folk på Jesu tid

De arkeologiske undersøkelsene av tomten der Zara skal bygge sin butikk i Kirkegata har gitt oppsiktsvekkende funn. En kokegrop fra år 60 etter Kristus og et steingulv fra vikingtiden får fagfolk og politikere til å heve øyenbrynene betraktelig.

1 av 3

Blant funnene som er gjort på tomten i Kirkegata er spor etter en boplass som kan dateres helt tilbake til rundt år 60 e. kristus.

– Det bodde folk her før Paulus fikk skrevet sitt brev til galaterne, påpeker avdelingsleder Knut Paasche ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

Han presenterte funnene fredag formiddag.

Steingulv fra vikingtiden

Det er også funnet rester av et steingulv fra 900-tallet på samme tomt. Ved gulvet er det også funnet rester etter en kokegrop, den stammer også fra vikingtiden.

Fra de arkeologiske overvåkinger, registreringer og undersøkelser i Stavanger sentrum er det framkommet et spennende materiale som kaster nytt lys over historien i området mellom Breiavatnet og Vågen, sier Paasche.

Se detaljene i faktaboksen til høyre.

På Zara-tomten

Torsdag kveld kom dateringsresultatene som viser at rester av en kokegrop fra år 60 etter Jesu fødsel på tomten der kleskjeden Zara bygger i Kirkegaten 22. Det ble også funnet rester av steingulv fra vikingtiden over kokegropen.

Dette reiser problemstillingen om middelalderbyen bredte seg ut over et større område enn man har registrert tidligere.

Det er registrert bygninger, grus- eller hellelagte stier tidfestet fra rundt midten av 900-tallet til rundt midten av 1100-tallet, med bygningsrester, stier, små avfallshauger, husholdningsavfall som brente og ubrente bein, spinnehjul, vevslodd, bryne, fiskekroker og skår av kleberkar. Det er også spor etter metallhåndverk i fragmenter av en støpeform.

– Dette vitner om at mennesker har vært her over tid, sier Paasche.

Glad ordfører

Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø mottok nyhetene med stor glede.
– Dette er veldig, veldig interessant. Det mest oppsiktsvekkende er nok funnet som viser bosted så langt tilbake som 60 år etter Kristus. Det antydes at det var reist en kirke bygd før Domkirken, og tyder på at Stavanger i større grad har vært en by lenger tilbake i tid enn vi tidligere har trodd, sier Sagen Helgø til RA.

Hun er uansett klar på at funnene som tyder på at Stavanger var en form for by lenge før den ble bispesete i 1125 og Domkirken ble bygd, ikke får konsekvenser for den planlagte feiringen av byjubileum.

– Vi skal holde på at byjubileet er i 2025, sier ordføreren med et smil.

- Det er en vanskelig debatt om når det var en by her, og om det var et tettsted, en kaupang eller et handelssted, sier Paasche til RA.

– Ellevilt og spennende

Leder i kommunalstyret for byutvikling i Stavanger, Helge Solum Larsen, har arbeidet for å få systematisert funn fra middelalder og vikingtid i byen, og var opprømt etter at funnene ble presentert.

– Et funn fra år 60 er bare helt ellevilt, morsomt og spennende, det samme er det at det er funnet steingulv og tufter fra 900-tallet. Spor av en kirke bygd før Domkirken kan ha nasjonal betydning i forhold til historien om kristningen av Norge, sier Solum Larsen, som er opptatt av at arkeologene nå får mer penger til å legge på plass flere biter av puslespillet.

Presentasjonen av funnene er nok heller ikke ubeleilig i forhold til kampen for å få penger til restaureringen av Domkirken over statsbudsjettet.

– Så lenge jeg har drevet med politikk har det vært åpenbart at Domkirken også er et nasjonalt ansvar. Den har betydning langt over det en kommune økonomisk skal måtte bære alene, sier Solum Larsen.

Funnene er noe Arkeologisk Museum naturlig nok også vil ta tak i.

- Det vil være svært viktig å få dette inn som en del av våre utstillinger, sier direktør Ole Madsen, som håper nybygg får sin plass på statsbudsjettet for å skaffe museet større arealer.