Den unge makten: Sofie Braut BacheDen livredde redningen

– Vi hadde ingen kjæledyr da jeg var liten, men jeg hadde sinnssykt lyst på hund. Da vi endelig fikk ham, følte jeg at jeg måtte sette ekstra stor pris på ham.

Sofie er hjemme hos familien på Storhaug i forbindelse med påskeferien. Hun snakker varmt om familiens hund Gordon, en irish soft-coated wheaten terrier de fikk for fire år siden.

Så glad er hun i hunden sin, at hun har fått et amerikansk firma til å lage en kosebamseversjon av Gordon. Prislapp: 1000 kroner.

– Pengene gikk til en organisasjon for hunder uten hjem. Når du kjøper en bamse derfra, går pengene til mat og vaksiner. Men jeg hadde nok kjøpt Mini-Gordon uansett. Den er veldig kjekk å ha når jeg savner hunden min.

Når hun er hjemme i Stavanger, lar hun døren til soverommet stå åpen, slik at den ekte Gordon kan komme inn i løpet av natten. Sofies far, Bjørn Thomas Bache, har en teori om at Sofie har lagt ut ostebiter på rommet for å lokke Gordon inn. Sofie avviser spekulasjonene blankt.

– Han pleier å stå utenfor og bjeffe hvis døren er lukket, så jeg tror det var noe begge ville. Nå har han begynt å hoppe opp i sengen, det var ikke planen. Han begynte ved beina, men nå nærmer han seg puten mer og mer. Jeg er litt redd for at han skal ta helt over sengen. Det må vi nok jobbe med.

Blir våt på beina under tannpuss
Sofie studerer til daglig jus ved Københavns Universitet i den danske hovedstaden. Hun bor alene i en koselig, 52 kvadratmeter stor leilighet på Nørrebro, en ti minutters sykkeltur unna sentrum. Leiligheten har imidlertid en del mangler, blant annet vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin. Standarden er heller ikke helt optimal på alle områder, ifølge den unge studenten.

– Det er vannskader i veggene og dørene detter av hengslene. Jeg har en vask på badet, der røret som går ned i sluket er helt løst. Hver gang jeg pusser tennene blir jeg bløt på beina. Jeg har bedt om å få det reparert i et halvt år, men ingenting skjer.

Nå er hun på flyttefot. Hun vil finne noe billigere enn hva hun har i dag, men markedet i København er tøft å komme inn i.

Tøft er også jusstudiet hun går på.

– Jeg tar ting til meg ganske lett, så jeg har ikke vært den flinkeste til å pugge og lese lekser. Jeg har tatt det meste som skippertak, det merker jeg nå at jeg kanskje ikke burde gjort. Jeg skulle gjerne hatt inne en god leserutine.

Sett bort ifra utvekslingsstudenter er Sofie og én finne de eneste utenlandske studentene på hele linjen. Dagen starter typisk klokken ti, med studiegrupper og caseløsing før hver time. For en diskusjonsglad jente som Sofie har det ikke bare gått knirkefritt å komme fram til de beste løsningene på oppgavene.

– Den forrige studiegruppen var det en del uenigheter i, men i den jeg er i nå går det ganske greit. Jeg vet ikke om det er jeg som har blitt snillere eller om det er bedre match med den nye gruppen.

Studentene har tre fag: Familie- og arverett, menneskerettigheter og obligasjonsrett. Arbeidsfordelingen innad i gruppen virker å være klar.

– Obligasjonsrett er et typisk guttefag, alle guttene elsker det faget. Jeg hater det. Det er veldig mye økonomi, og det greier jeg ikke. Guttene styrer de oppgavene der, så tar jeg heller styringen i de to andre.

Diskuterte EU på vorspiel
Trine Storm Dahl, Sofies bestevenninne gjennom flere år, beskriver venninnen som veldig morsom – og veldig ivrig.

– Hvis Sofie mener noe, vil hun at alle andre skal forstå at de også burde mene det samme.

Storm Dahl trekker fram EU-prat på vorspiel som et eksempel. Sofie bekrefter at EU-spørsmålet ofte har vært gjenstand for kjekke diskusjoner på fest opp gjennom årene.

– Alle vennene mine er så glade i meg, for jeg er veldig for EU. Det er ingen av vennene mine. Av en eller annen grunn tok jeg alltid opp EU på vorspiel, men jeg har sluttet med det nå. Det funket aldri. Men jeg tror de fleste av vennene mine, etter å ha hørt på meg prate om Venstre i flere år, nå har begynt å stemme Venstre. Så noe har jeg greid.

Sofie tror hun til tider kan være ganske sta i diskusjoner, men mener selv hun har blitt bedre med årene.

– Jeg tror jeg er mest sta når det kommer til verdier og meninger. Når det kommer til andre ting, går det som regel greit. Da er jeg ikke så veldig sta. Tror jeg.

13 uker og én dag
Den siste tiden har Sofie begynt å trene, til hele familiens store overraskelse. Hun var innom både friidrett og håndball i barneårene, men engasjementet varte aldri lenge.

– I København er alle så sykt sunne. Absolutt alt er økologisk og alle spiser så bra. Siden jeg akkurat har sluttet å snuse, tenkte jeg det var et godt tidspunkt å bli litt sunnere på.

Før gikk gjerne en halv boks snus unna om dagen, noen ganger også en hel. Sofie forteller at det ikke var av økonomiske årsaker hun valgte å slutte. Ifølge henne selv er studietiden i København – rent økonomisk sett – et perfekt tidspunkt å snuse på, siden hun får det hun trenger billig på taxfree.

Hun har en app som forteller henne hvor lenge hun har vært snusfri. Nå har det gått 13 uker og én dag siden forrige gang hun la en pris under overleppen. Selv om savnet i dag er borte, innrømmer Sofie at det var tøft da hun fant en full snusboks under sengen i Stavanger første gang hun var hjemme etter å ha sluttet.

– Jeg trodde jeg hadde kastet alt. Da ble jeg litt på gråten, men jeg kom over det.

Anti-pels var avgjørende
I likhet med mange av sine unge bystyrekollegaer, kom også Sofie inn i politikken på videregående skole. Da hun gikk i 2. klasse på Kongsgård ønsket hun å finne ut hvilket parti som passet for henne.

– Jeg tenkte litt på Unge Høyre, så det sto mellom det og Unge Venstre. Så hadde Venstre en stand, hvor de gikk mot pelsdyrindustrien. Jeg er veldig glad i dyr og veldig, veldig, veldig imot pels. Da tenkte jeg at Unge Venstre var det riktige partiet.

Det tok ikke lang tid før Sofie startet klatringen på karrierestigen innad i partiet hennes bror Truls tidligere hadde vært leder for. Allerede samme dag hun meldte seg inn ble hun spurt om å sitte i styret til Stavanger Unge Venstre. Hun takket naturligvis ja.

– Hadde jeg meldt meg inn i Høyre istedenfor, tror jeg at jeg ville meldt meg ut. Jeg er veldig glad i ideologien i Venstre, ikke så glad i konservatismen i Høyre. Det er det jeg liker veldig godt med Venstre, at du har den liberale ryggmargsrefleksen.

På Twitter-profilen sin beskriver Sofie seg blant annet som en «blåhippie». Det henger sammen med at mange i Unge Venstre ofte heller mer mot den borgerlige siden enn den røde. Etter at Høyre dannet regjering sammen med Fremskrittspartiet i fjor høst, har en stor del av Unge Venstre-politikerne ytret et ønske om å inngå regjeringssamarbeid med de to partiene. Det har gjort at Sofie har begynt å bevege seg vekk fra beskrivelsen hun tidligere identifiserte seg med.

– Nå er vi et nøkkelparti, det synes jeg er en fin posisjon for oss. Å være et regjeringsparti tror jeg ikke er særlig lurt. Jeg vil ikke vi skal bli som SV, som svelget kamel etter kamel etter kamel.

– Visste knapt hva bystyret var
Veien fra styremedlem i Stavanger Unge Venstre til Stavanger bystyre var kortere enn den unge politikeren hadde trodd. Sofie var i utgangspunktet innstilt på 7. plass av nominasjonskomiteen. Hege Nordbø var innstilt på 4. plass, men valgte å trekke seg av personlige årsaker. Dermed åpnet det seg en ledig forhåndskumulert plass.

– Jeg visste knapt hva bystyret var, alt skjedde veldig fort. Jeg var veldig på at jeg kom til å studere, mest sannsynlig utenfor Stavanger, og det måtte de være med på. Det var de.

Per A. Thorbjørnsen, gruppeleder i Stavanger Venstre, er særdeles godt fornøyd med at Sofie ønsket å slutte seg til partiet.

– Sofie kom inn i bystyret som en stormvind. Det opplevdes så riktig og så bra at vi for første gang på lenge klarte å gi plass til en ung kvinne på kumulert plass. Sofie representerer at det gror veldig godt i Venstre, ikke minst blant unge mennesker. At den aldersgruppen fikk en stemme inn, var viktig i seg selv, sier han.

Å være Stavanger Venstres ungdomskandidat var imidlertid ikke bare enkelt for den unge jenta.

– Det ble mye på en gang. Jeg var medlem i Stavanger Unge Venstre, så skulle jeg plutselig representere Venstre lokalt i Stavanger. Det var litt vanskelig både å konsentrere seg om Unge Venstre og Venstre, men det gikk greit etter hvert.

Fikk rødbrus med sugerør
Møtet med bystyret beskriver Sofie som «veldig skummelt» til å begynne med. Heldigvis var de mange unge som kom inn samtidig, så de ble en slags gjeng som kunne gli inn i mengden.

– Jeg synes det er veldig kjekt at flertallspartiene prioriterer unge. Det var noe av det jeg brydde meg mye om før jeg ble valgt inn, at de unge skulle føle de hadde folk de kunne stemme på som kunne relatere seg til det de brydde seg om. Det er ganske mange som er godt opp i årene – blant andre Per (Thorbjørnsen, red.anm.) – som ikke klarer å se det perspektivet.

Dette lille stikket til sjefen høres kanskje mer seriøst ut enn det er. Da Sofie begynte å ha møter med Venstres bystyregruppe før valget i 2011, hadde hun ennå ikke fylt 18 år. På et møte valgte Thorbjørnsen å servere kaffe til samtlige, bortsett fra Sofie, som fikk rødbrus med sugerør. Helt siden da har partikollegaene jevnlig kommet med bemerkninger om den andres alder. Thorbjørnsen fyller for ordens skyld 62 år 3. juli.

– Jeg vil påpeke at han begynte med det, jeg har bare spilt ballen videre.

– Ville sende meg i fangeleir
Sofie er blant politikerne som figurerer minst i mediene. Årsaken er at hun ikke trives med medieoppmerksomhet.

I starten av sin politiske karriere ble hun oppfordret til å delta i den offentlige samfunnsdebatten. Det førte blant annet til en sak hvor Sofie frontet et Unge Venstre-forslag om at Stavanger burde huse én av Guantánamo-fangene USA-president Barack Obama ikke har klart å finne ny soningsplass for. Det fikk kommentarfelt til å koke over.

– Folk sa jeg var en landssviker og ville sende meg og familien min i fangeleir. Det syntes jeg var utrolig ubehagelig. Jeg ble brent ganske tidlig.

Også nettrollene kan få Sofie til å føle ubehag. Hun vet at hun ikke burde bry seg, men velger likevel å lese alt av kommentarer til saker hun er en del av.

– Det var egentlig den ene gangen det tok av, ellers har det gått fint. Jeg liker dårlig måten folk tar seg frihet til å skrive stygge ting til andre mennesker. Jeg får bare bite det i meg.

Livredd replikker og mørket
Mediene er ikke de eneste utfordringene Sofie har å stri med i forbindelse med politikken. Hun er for tiden livredd for å få replikker fra andre politikere.

– Jeg har lyst til å ta de innleggene som får folk til å vri seg i stolen, men jeg tror jeg skal bli litt tryggere først. Jeg tenker veldig mye, derfor tror jeg det er ubehagelig. Jeg vet jeg har en tendens til å «lese opp» innleggene. Jeg skriver av og til «kunstpause» i innlegget, men jeg glemmer å ta det.

Ubehagelig er det også å gå hjem når bystyret er ferdig på kveldstid.

– Jeg er utrolig mørkeredd. Da går jeg veldig fort og har mobilen klar. Av og til ringer jeg mamma eller pappa og prater med dem.

Per A. Thorbjørnsen mener Sofie kan bli ordfører hvis hun selv ønsker. Selv stortrives hun i politikken, samtidig som hun ikke sikter mot å bli ordfører.

– Jeg vil jobbe med jus, det er drømmen. Jeg vil jobbe innenfor internasjonalt kjøp, da kan jeg bo flere steder i verdenen. Men jeg klager ikke hvis jeg får en god jobb i Stavanger, så jeg kan fortsette med politikken.

Aller først skal hun ta mastergrad, også den i København. Hun vil gjøre alt for å sikre seg en plass i bystyret neste valgperiode. Pendlingen er hun ikke bekymret for, selv om hun inderlig savner Venstre når hun bor i Danmark.

– Jeg går glipp av noen gruppemøter, men det er ikke så farlig. Det er ikke så vanskelig å ta sånt over e-post, så sant Per snart lærer seg å bruke pc.

– I ordførerkø

Per A. Thorbjørnsen, gruppeleder i Stavanger Venstre, støtter fullt og helt at Sofie tar utdannelsen i utlandet samtidig som hun deltar i lokalpolitikken.

– Det er bedre at hun er begrenset med i lokalpolitikken og fulltidsengasjert i utdannelsen, enn å være helt med i politikken og uten utdannelse. Da blir den politiske broilerskolen så nær, så jeg er glad hun tar utdannelsen, sier han.

Han er klar på at utenlandsstudier foreløpig ikke har gått ut over de politiske vervene Sofie har i Stavanger, og roser henne for å være engasjert og dyktig. Sjefen er rett og slett strålende fornøyd.

– Den erfaringen hun får, i kombinasjon med en solid utdanning, gjør meg overbevist om at vi vil se mer av henne i framtiden, enten i Stavanger eller andre byer. Sofie kan fort en dag ende opp som ordfører i Stavanger. Hun må nok stå bak Iselin Nybø i køen, men det er en god kø å stå i.