Slåss som ekte vikinger

To ganger i uken kler rygene seg i ull, rustning og hjelm og utstyrer seg med sverd og skjold. For å slåss, rett og slett.

- Det høres barbarisk ut?

- Ja, kanskje, men rygene driver med showkampsport. Det skal se realistisk ut, men vi slåss med uskarpe våpen og skader ikke hverandre, sier Rein Tveit, høvding for Rygene kampgruppe som nå teller 15 registrerte, kjempende medlemmer.

Litt småskader blir det kanskje likevel, et blått øye, en rift her og der.

- Faktisk er det mindre skader hos oss enn i bedriftsfotballen, sier Tveit.

Oppvisning

Det er stort sett oppvisning, blant annet på vikingarrangement i Møllebukta, Rott eller Jernaldergården de driver med. 25 krigere stilte også til show foran premieren av den første «Ringenes Herre»-filmen. Rygene er kampgruppen i historielaget Hafrsfjordvikingene.

- Tredje helgen i juni skal vi opptre på vikingmarkedet som i år arrangeres på Jernaldergården. Da kommer folk fra hele distriktet for å se på oss, sier høvdingen. Litt konkurranse blir det også.

- Det er på et frilynt konkurranseplan, der det ikke er fastsatt noen norsk standard.

Tirsdagene trener de i sykehusparken ved gamle Stavanger sykehus. Da møter de opp i sine vikingdrakter, noen i ulldrakt andre i ringbrynje av jern.

- Det viktigste er at utstyret er historisk korrekt, sier Tveit. Tiden de konsentrerer seg om er tidlig middelalder fra 793 til 1066.

- Er du sikker på at du nå er kledd som en ekte viking?

- Klærne er sydd på maskin, ellers skal det være tilnærmet riktig. Vi vet egentlig lite om vikingtidens klesdrakt, men vi prøver å gå etter det de kyndige sier er mest riktig, sier Tveit.

Selv ble han med i rygene, en ryge er en som bor på Rogalandet, fordi han er mer enn vanlig interessert i historie. Han er tømmermann og lager en del av ustyret sitt selv. Utstyr går det ellers an å få fatt i når det arrangeres Vikingmarked. Rygene slåss med såkalte blankvåpen, et uskarpt stålvåpen. Målet i fektekampen er å treffe et punkt på torso.

- Vi går etter armer og bein òg, men ikke etter hodet, sier Tveit.

- Da er det viktig å være ærlig å si fra at du er truffet hvis ikke motstanderen ser det. Vi stoler på hverandre.

Viktig med susp

- Underlivet er det også lov å slå på, derfor er denne viktig, sier Bratteteig og banker seg på sine edlere deler så en skarp lyd høres. Han bretter opp kjortelen sin og avslører at underlivet er godt beskyttet.

- Susp er det viktigste sikkerhetsutstyret! Susp og hansker. Bjørn Veen og Truls Kultorp utstyrer seg også med tannbeskyttelse.

I tillegg har både Veen og kampkollega Bratteteig også utstyrt seg med hjelm som strengt tatt ikke er nødvendig ettersom slag mot hodet er forbudt. Likevel ble det et blått øye på en av Rygene sist uke. Litt blåmerker er ikke uvanlig etter en kampkveld.

- Noe må folk kunne tåle, mener krigerne.

Ingen jenter

For tiden er det bare mannssiden som er representert i rygene som teller mellom to og ti på treningene. De er i alderen 16 til 40 pluss.

- Vi har hatt med jenter og, men for tiden er det ikke noen, sier Tveit.

- Det er vel kanskje en litt sær hobby?

- Jeg synes iallfall det er mindre sært enn å samle på frimerker, mener Tveit.

- Når jeg forteller venner hva jeg driver med så er det ingen som har hørt om det, innrømmer Truls Kultorp.

- Hva er det som får dere til å holde på med dette?

- Jeg ble lokket med av en fra Bergen som var ansatt ved arkeologisk museum et halvt år. Han trengte noen å slåss med, sier Veen som har vært med i 8-9 år.

- Så får du ut noe aggresjon. Det er moro og noe du aldri blir for voksen til, skyter en annen av rygerne inn.

På treningene både duellerer de og slåss i massekamp. På tirsdag var det bare fire i sving, og det kan vel knapt kalles massekamp. Men når de drar på samlinger andre steder i Norge eller i utlandet og treffer andre vikinger så kan det være 140-150 kjempende som går mot hverandre i to linjer.

- Så egentlig kunne dere tenke dere at flere delte denne interessen?

- Absolutt!

Det er ingen opptakskriterier, men alle må gjennom et grundig sikkerhetskurs før de får være med og slåss. I innledningsfasen og før du får litt trening er det bare lov å bruke et mindre slagvåpen. Den nedre aldersgrensen er 16 år.

- Det krever en viss koordinasjonsevne å svinge sverdet trygt, sier Tveit.

Ellers er det åpent for hvem som helst.

- Det er imidlertid ikke alle som passer inn. Vi kan blant annet ikke tilpasse til funksjonshemmede. Men Hafrsfjordvikingene er derimot åpent for absolutt alle, også handicappede, sier Tveit.

Veen sier at det i Norge ikke har vært noe særlig kultur for å gjenskape fortiden slik som for eksempel tradisjonen har vært i England. Det håper rygene å få en endring på.

De treffes til kamp hele året, enten det er snø eller ikke. Men oppmøtet er ikke alltid storveies.

- Pyser, mener en.

- De har sikkert bedre ting å holde på med, tror en annen og kaster seg i en alle-mot-alle-kamp.