Barneskolen lager mattetapere

Ny forskning viser at det er på barneskolen man bør sette inn ressursene dersom man vil gjøre noe med den mye omtalte realfagskrisen i skolen.

- Hovedtrekkene i elevenes læringsmønster dannes i svært tidlig alder, allerede i 2. og 3. klasse. På ungdomskolen og videregående skole kan det allerede være for sent. Da har uheldige læringsmønstre vanligvis festet seg, sier Snorre Ostad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ostad er professor i spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo (UiO), og regnes som en av verdens fremste forskere på matematikkvansker og matematikkopplæring.

Dårlig undervisning

Ostad avsluttet nylig et omfattende forskningsprosjekt blant samtlige elever på grunnskolenivå i Hå kommune i Rogaland.

- Et av hovedfunnene er at måten tradisjonell matematikkundervisningen er lagt opp på gjør vondt verre for de elevene som sliter med matematikk, og hindrer ellers sett flinke elever til å nå sitt potensial innenfor faget.

- Altfor mange elever lærer seg oppskrifter på hvordan de skal løse forskjellige typer oppgaver ved å regne samme type oppgaver om igjen og om igjen. Det kan få dem gjennom eksamen, men de har ikke egentlig forstått problemstillingene, sier Ostad.

Han mener det fokuseres for mye på mengdetrening og for lite på kvalitet i opplæringen.

Teller på fingrene

For en mindre gruppe elever fører disse uheldige læringsstrategiene til at de mislykkes fullstendig med matten. 12 prosent av alle elever regnes som dysmatematikere, de sliter med matte i så stor grad at de blir et problem både skolefaglig og senere sosialt og i yrkeslivet. 2-3 prosent blant dem får den enda mer alvorlige diagnosen dyskalkuli, mange av dem behersker ikke en gang å legge sammen etter grunnskolen.

- De kommer ikke videre fra de mest primitive tellemetodene, som å telle på fingrene. Det gjør at de faller av allerede etter de første årene på barneskolen, forteller Ostad.

Han mener undervisningen i dag er basert for mye på visuell lagring i hjernen - det brukes klosser eller andre gjenstander og man leser tekst fra bøker. Kunnskapen vil feste seg bedre og bli lettere å hente fram dersom den også læres inn ved hjelp av lyd, er Ostads hovedtese.

Overkvalifisert

Ostads forskning viser at matteundervisningen de første årene er mer avgjørende enn man tidligere har trodd. Men i dag stilles det få eller ingen krav til formell kompetanse i matematikk i grunnskolen.

Lærer og pedagogikkstudent ved NTNU i Trondheim, Mona Reitan Rosenlund, opplevde dette da hun søkte jobb som mattelærer ved flere barneskoler.

- Jeg har 20 vekttall matematikk og fikk beskjed om at jeg var overkvalifisert. «Du som har så mye matte kan da ikke undervise i grunnskolen», fikk jeg høre.

Reitan Rosenlund skriver nå selv hovedfagsoppgave om mattevansker. Hun mener dagens system bør snus på hodet.

- Det er helt i starten vi trenger lærere med den beste kompetansen. Senere er det faktisk ikke så viktig. Det bør være et tankekors for politikerne som nå prøver å få flere unge til å velge realfag ved hjelp av ekstrapoeng på videregående og en rekke tiltak høyere opp i skolesystemet, sier hun. (ANB)