Livsløgner

Det er ikke lite typisk. Her har jeg bygd opp en kropp jeg er fornøyd med, og som jeg stoler på (med et par, små unntak ...), og så kommer noen PR-kåte forskere på banen med antimeldinger.

Tran har jeg tatt på styrten hver morgen siden før Omega 3 ble «oppfunnet». Og etter at Omega 3 ble det hiphip-hippeste, har jeg bygd på med både Møllers og Selolje.

Mine godt slitte ledd har fått en ny vår - trodde jeg. Men nå lurer jeg på om jeg bare har vært utsatt for en Omega-bløff?

Senest i forrige uke vitnet jeg ved lunsjbordet, om hvor fantastisk Omega 3 var for hofter, knær, albuer, ankler og håndledd (har vi flere ledd?).

Nå er det vel fortsatt slik at vi ikke skal tro alt som står i avisen. Og selv om nettet tar grådige jafs av papirleserne, så gjelder nok reservasjonen også for nettsaker. Kanskje skal vi være spesielt kritiske til nettsaker. Alt slags sladder og snadder svever jo rundt på web-en - omtrent som i en stor syforening, eller basar.

«Du blir hva du spiser,» heter det. Hjemme hos oss blir i hvert fall ingen like. Sjefen går på kaffe, røyk, is, middag og sjeldne salater. Minsten på sjokolademelk, saft, luft og kjærlighet. Mellomsten holder seg med en mer variert meny. Han er svartbaken i familien. Odelen spiser helst indrefilet, bearnés og langkornet ris, men nøyer seg ofte med noen habbiser eller to, tre løvbiffer. Undertegnede går som nevnt på tran, selolje og andre leddsmørende preparater. På jobben dreier det meste seg om blåbærsyltetøy, makrell, laks og sardiner i olivenolje. «Stinter i dag også!» er en av slagerne fra vittige kolleger.

Omega 3 en bløff?

Da sliter jeg skikkelig!