Tvunget mottak? Nei takk

Norske kommuner tar ikke imot flyktninger i tråd med ønskene til Utlendingsdirektoratet (UDI). I år er det behov for å bosette 5200 personer som er innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Men kommunene er ikke villige til å ta imot flere enn 2900 personer. Dette innebærer enda større utfordringer til neste år.

For å løse det økende problemet med opphoping av flyktninger på mottakene, foreslår UDI å tvinge kommunene til å ta imot flere. Det er ingen god ide. Derimot vil en slik løsning være en fallitt for UDI og myndighetene. Derfor er det gledelig at Kommunaldepartementet signaliserer at det ikke er aktuelt å følge opp forslaget.

Tvangsbosetting av flyktninger i kommuner som ikke vil ta imot dem, innebærer en stor fare for at de som kommer dit ikke vil føle seg velkomne.Det er absolutt ingen god start på en allerede komplisert integreringsprosess.

Det er intet som tyder på at kommunenes flyktninge-nekt skyldes negative holdninger til innvandrere. Derimot er det større sannsynlighet for at dette er et utslag av den avmaktsfølelsen mange kommuner føler i forhold til stadig nye forordninger, pålegg og tiltak som kommer fra sentrale myndigheter. Mengden arbeidsoppgaver virker rett og slett uoverkommelig for mange kommuner. Resultatet blir at statlige henvendelser som ikke innbærer direkte pålegg, legges til side uten realitetsbehandling. Her er det nødvendig at lokalpolitikerne går mer aktivt inn i saksbehandlingen, og ikke overlater den til administrasjonen.

Økonomisk vil ikke bosetting av flyktninger påføre norske kommuner økte kostnader. Integreringstilskuddet fra staten er nå 393 000 kroner for hver flyktning som bosettes. Enkelte kommuner har funnet ut at dette er god butikk. De tar imot flyktninger, setter i verk konkrete integreringsprogrammer og legger til rette slik at de får meningsfylte oppgaver i lokalmiljøet og muligheter til å skaffe seg egne inntekter.

Skal norsk flyktningepolitikk lykkes, er det langs denne linjen det må jobbes. Verken kommunene eller flyktningene vil oppleve det som en heldig løsning å bli tvunget på hverandre. For å få kommunene til å bosette flere flyktninger enn det som skjer i øyeblikket, må det drives et systematisk motivasjons- og informasjonsarbeid fra sentrale myndigheter. Det vil forhåpentligvis gi tilstrekkelig effekt, slik at vi slipper at se nye forslag om tvangsløsninger fra UDI.