Snobbeskolen, del 8

I snobbeskolen, del 5 ble temaene kjøkkenmaskin og kniv grundig behandlet. Jeg har ingenting å tilføye om kjøkkenmaskiner, men om kniver kan det være greit å få med følgende presisering: Seriøse matlagere lar selvfølgelig aldri andre enn seg selv utføre knivvaskingen. Ellers fikk jeg med meg følgende utsagn fra en av nazikokkene jeg jobbet med i Risør tidligere i sommer: - Ingenting er som en Victorinox som nettopp har vært på knivstålet. De er så utrolig lette å få skarpe, sa vedkommende. Han har også et rikholdig utvalg Masahiri og Global i knivkofferten. En fin måte å snobbe nedover på, spør du meg. Du bør også vite at mange japanske kokkekniver bare har egg på den ene siden, og det gjør det ekstra vanskelig å slipe dem. Når det koster flerfoldige hundrelapper å slipe knivene via en kjøkkendesignbutikk, kan det være like greit å kjøpe en ny folkevogn i form av en Victorinox. Snobbeskolen fortsetter innenfor bilterminologien. Nokia lager bildekk, og i det siste har de forsøkt seg litt på teknologi i form av dataskjermer og mobiltelefoner. Michelin-konsernet lager verdens beste hotell- og restaurantguider mens de innimellom putler litt med bildekk. Det beste firmaet er imidlertid franske Peugeot. Storkonsernet som er kjent for produksjon av verdens beste pepperkverner produserer også et betydelig kvanta biler. Du har kanskje lurt på hvordan det ser ut i snobbeskolens lokaler i Rogalands Avis? På golvet ligger det polkasser. I hyller og på skrivepulter står det brukte og ubrukte Riedel-vinglass og permer som tyter av menyer fra byens restauranter. Innimellom står det karafler, spyttebakker, vinflasker som er fulle, halvfulle eller helt tomme. Blant bunker med aviser og notater ligger et lass matbøker oppslått på retter med gåselever og klassiske grunnoppskrifter og vinbøker om terroirets betydning i klassiske franske vindistrikter og auksjonskataloger over betydelige samlinger av eldre klassifisert bordeauxvin. I det elektroniske bildearkivet kommer det nesten fram like mange bilder på søkeordene mat og vin som på Viking. At alt dette gjennomsyrer hele avisredaksjonen hersker det ingen tvil om. - Det skulle vel ikke tilfeldigvis være en Peugeot? spurte en av avisens redaktører som tilfeldigvis passerte snobbeskolens redaksjon- og kurslokaler forleden. Jeg nikket anerkjennende til vedkommende og berømmet ham for en utsøkt snobbekommentar. - Svært bra å se det på avstand. De fleste må lette på den for å se emblemet på undersiden, svarte jeg. Jeg fortsatte med å fortelle vedkommende hvordan Peugeot'en kom i hus: - Egentlig kom den inn via den andre siden av huset (hos de som steller med opplag og økonomi), som en del av det som lå igjen i Rogalands Avis gladmattelt. Takket være snartenkthet fra snobbeskolens utsendte ble den kostelige pepperkvernen reddet. - Ellers hadde den vel endt opp som gave til en 30 år gammel pepperignorant av en peppermø, sa redaktøren. - Som maler fram og tilbake en eller annen peppermiks, sa jeg og la til at vår utsendte fikk behørig fraktet Peugeot'en inn i snobbeskolens demokjøkken (som ligger i utkanten av snobbeskolens redaksjonslokaler), hvor den har stått siden. - Hvem tror du eieren er? spurte redaktøren. - Det kan neppe være bøndene som delte ut gratis grønnsaker i naboteltet. - Tvilsomt, sa redaktøren og drog litt på det. - Etterlysning av verdige potensielle eiere ble umiddelbart sendt ut på epost, men hittil har ingen meldt seg, sa jeg. - Hold meg underrettet, avsluttet redaktøren. Jeg regner med at du har skjønt at pepperkvern er obligatorisk inventar på et snobbekjøkken og at du ikke kan male pepper over maten med hva som helst. Alle typer pepperkverner som er kjøpt i vanlige matvarebutikker med ferdig påfylt pepper totalforbys med umiddelbar virkning. Har du en slik åpner du den, tar ut pepperet og kaster resten. Enda verre er kverner som har pepperblandinger i alskens farger med navn som «peppersymfoni» og tilsvarende. Har du en slik kaster du også innholdet. Mange kjøkkendesignbutikker fører ditto kverner. Ofte har disse et litt mer elegant utseende, noe du ikke er interessert i. I ditt tilfelle er det kvalitet og funksjonalitet som teller. Verst er imidlertid årets nykommer. Noen tror at en tusenkroners investering av en batteridrevet pepperkvern i stål og pleksiglass - med eller uten lys (det er faktisk tilfelle!) - er snobbet. Tvert imot er dette så tåpelig som det kan bli og ikke noe du har lov å bruke pengene dine på. Snobbeskolen er faktisk så opprørt over disse produktene at den nylig tok kontakt med innehaveren av en kjøkkendesignbutikk som fører slike varer. - Er det slik at du fører elektriske pepperkverner? spurte snobbeskolens medarbeider i en lettere aggressiv tone til innehaveren av kjøkkendesignbutikken. Vedkommende bad tynt for seg og tilstod på stedet. - Men jeg har ikke med lys, og dessuten fører jeg også Peugeot-kverner. Både de ekte og de med Peugeot-innsats. I tillegg må du huske på at for folk med leddgikt og fibromyalgi kan en elektrisk pepperkvern gjøre en tung hverdag lettere, sa innehaveren. - Hm, sa snobbeskolens medarbeider og lovte å bringe med seg argumentet videre. Etter en diskusjon i etterkant av dette har snobbeskolens redaksjon kommet fram til følgende regel: Elektriske pepperkverner forbys med øyeblikkelig virkning med mindre du av legemlige årsaker kan forsvare bruken. Kverner med lys kan kun brukes dersom du er svært svaksynt. Er du på besøk hos noen som har en slik kvern har du ikke lov til å kommentere denne uoppfordret (husk at du ikke har lov til å opptre arrogant eller nedlatende). Helt annerledes stiller det seg hvis vedkommende begynner å brese seg. Du svarer enkelt og greit at du trodde at den var kjøpt på postordre, før du forsiktig legger til at det eneste som duger er kvalitetskverner i tre, gjerne av merket Peugeot. Vedkommende vil da gjerne prøve å være festlig på din bekostning og komme med hentydninger til motoriserte kjøretøy. Ditt svar er følgende: - Det stemmer at Peugeot lager biler også. Her er det på tide å stoppe. Nedlat deg ikke til å fortelle vedkommende at du har to stykker - én til hvit og én til svart pepper. Grei ikke ut om at slike pepperkverner er best fordi de gir jevn maling av pepperet til siste pepperkorn og i tillegg har uovervinnelig slitestyrke.t Alternativt kan du også bruke pepperkverner av type IRE SPADE som har høy kvalitet. Disse fås kjøpt på Gastronomisk Institutt og er utstyrt med et messingskilt med navnet på organisasjonen nederst på kvernen. La meg si det slik: Snobbekorrekte pepperkverner har aldri et stilig utseende. Om det er et stygt messingskilt nederst på kvernen gjør ikke det noe fra eller til. Problemet ditt er at det ser ut som om du nylig har vært på kurset om «fiskesupper fra de fem verdensdeler», eller «lag en trendy gourmet-tiretter i en fei» nylig, noe du ikke vil bli assosiert med. Peugeot lager også saltkverner, men disse er ikke noe du befatter deg med. Du bruker enten finkornet jozo i for eksempel grønnsaksvannet, eventuelt grovsalt på kjøtt eller fisk som skal saltes. På maten har du utelukkende «fleur de sel», eller til nøds maldonsalt som knuses mellom fingrene. Snobbeskolen finner det denne gangen unaturlig å komme med forskjellige matretter du skal jobbe med framover. I stedet skal du bli kjent med de to nye Peugeot'ene dine (en til hvit og en til svart pepper), og bruke disse så mye som mulig. Lag derfor retter som du kan krydre med pepper. Bruk hvit pepper til fisk, lyse retter og lyse sauser mens den svarte brukes til mørkt kjøtt. Husk at dette ikke er noen regel og at det er lov å eksperimentere. Husk også at pepperkvernen kun skal vris i den ene retningen. Vrir du fram og tilbake ødelegger du den fine mekanikken i kvernen, samtidig som du framstår som en amatør.