Svært kritisk til flertallets budsjett: - Slurvete og dårlig arbeid

I årets siste møte i Stavanger bystyre, som ble avholdt mandag, ble Stavanger-budsjettet for 2024–2027 endelig behandlet. Innledningsvis sa Stavanger-ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) følgende om budsjettet:

– Bakteppet for årets budsjettforhandlinger, er dyrtid. De aller fleste opplever nå at de må snu mer på kronen for å få mer ut av lommeboken. Derfor har det også i år vært førende for flertallspartiene å gjøre mer for dem som sliter med å få endene til og møtes.

Flertallet fjerner egenandelen for minstepensjonister og innfører gratis SFO-ordning for barn i lavinntektsfamilier. Dette innebærer kostnadsfri SFO-plass for barn med foreldre som har samlet inntekt under en million kroner (to forsørgere) og 750 tusen kroner for eneforsørgere.

– Samtidig vet vi at mer enn ett av ti barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Dette er en økning siden 2019 og en trend vi er nødt til å snu. Dette gjør vi ved å innføre mer fleksibelt barnehageopptak, fortsatte ordføreren.

– I dag betyr fravær av barnehageplass perioder med ulønnet permisjon, noe som går hardt utover familieøkonomien. I tillegg koster det tapte pensjonspoeng, feriepenger, større fravær på arbeidsplassen og rett på skoleplassen. Dette går rett tilbake og påvirker mor, sa Hegdal (H).

[ LEDER: Voksenkjeft er nyordet ]

– Voksenkjeft

I forkant av møtet har det stormet rundt budsjettet til H, V, KrF, Frp og Pp, som ble vedtatt av formannskapet.

I november la flertallet fram et Stavanger-budsjett for 2024–2027 for formannskapet. Dette ble vedtatt, men har i ettertid høstet en mengde kritikk. Onsdag 13. desember publiserte kommunedirektøren et notat med innvendinger til flertallspartienes budsjett. Dette kritiserer kommunedirektøren flertallet for:

• Flertallet har offentliggjort at de vil fjerne eiendomsskatten fra og med 2026. Dette er imidlertid ikke lagt inn i budsjettet. Dette er brudd på § 14–1 realistisk budsjettering i kommuneloven.
• Kommunedirektøren peker på at reduksjonen i midler til forskning «vil påvirke kommunens ambisjonsnivå i arbeidet med å utvikle og ta i bruk i ny kunnskap for å møte utfordringsbildet – «de fire krisene».
• Omstilling: Den ekstra omstillingen vil trolig øre til nedbemanning i administrasjonen. «En eventuell nedbemanningsprosess må skje med god medvirkning av tillitsvalgte, må sikre at kommunen opprettholder et lovlig forsvarlig tjenestetilbud og vil ikke få effekt før disse prosessene og vurderingene er gjennomført».
• Løpende barnehageopptak: Det er ikke lagt inn nok midler til å gjennomføre fleksibelt barnehageopptak. «Det er budsjettert for en langt mindre sum enn det dette tiltaket vil kreve. “Kommunedirektøren viser til svar på spørsmål 7 i årets handlings- og økonomiplan, og gjør oppmerksom på at kostnadsberegningen av tiltaket er klart høyere enn avsatte midler i økonomiplanperioden, jf. punkt ovenfor om realistisk budsjettering”», skriver kommunedirektøren.

Dag Mossige (Ap) kalte notatet fra kommunedirektøren «voksenkjeft» fra talerstolen i bystyret. Det samme gjør Eirik Faret Sakariassen (SV).

– Jeg har aldri opplevd lignende. Dette er slurvete, dårlig arbeid, sa Sakariassen.

Han mente flertallet bygger ned fellesskapet.

– Kutt i eiendomsskatt er tydeligvis den drømmen de bærer på. Det er den største satsingen og er fremdeles ikke fullfinansiert. Mens skolemat har vært omfordeling til barnefamilier, vil Høyre heller fylle opp sparekontoen til rike villaeiere og tømmer kontoen til fattige barnefamilier, sa han og la til:

– Jeg ville ha skjemtes hvis jeg var med på dette budsjettet.

Ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) ba Sakariassen om «en verdig debatt». Elleve flertallsrepresentanter sto i kø for å kommentere Sakariassens (SV) innlegg. Blant annet Kjell Erik Grøsfjeld (H):

– Usedvanlig sterkt innlegg fra SV. Budsjettet ble karakterisert som elendig, og det er rimelig sterkt må jeg si. Jeg merker meg at dere ikke legger inn noen økt omstilling. Dere venter med å ta de grepene som er nødvendige. Hvordan er det å se de kommuneansatte i øynene når dere ikke gjør dette? Det dere gjør i stedet for er å dope kommunen ned med eiendomsskatt, og legger enda flere utgifter inn. Regningen sendes til innbyggerne.

– Hvorfor går du så hardt ut, Sakariassen?

– Jeg mener noen må rope varsku. Det er en budsjettprosess og et budsjett som krever at noen slår alarm. Jeg har aldri sett en så dårlig budsjettprosess. Jeg er bekymret. Politisk uenighet er greit, men ikke slurvete arbeid, sa Sakariassen til RA.

[ Regnefeil på 297 mill. i Stavanger-budsjettet ]

Mangler penger i budsjettet

Bystyret måtte plutselig ta pause da Sakariassen og Mossige slo alarm om at det manglet midler til skolemat. Det skal være snakk om 21 millioner kroner i manko.

– Vi kan ikke vedta et budsjett som er avslørt som feil, sa Dag Mossige (Ap) til Aftenbladet.

Etter pausen gikk Venstres Mette Vabø på talerstolen og var klar på at budsjettet kan vedtas:

– Vi har lagt inn følgende i vårt forslag til vedtak: Kommunedirektøren bes i forbindelse med førstkommende tertialbehandling om å innarbeide kostnaden med skolematordningen og foreslå inndekning, sa Vabø og la til:

– Dette er mest budsjett-teknisk.

Høyre: – For enkelt å sende regningen til folk

I budsjettet skriver flertallet følgende om økt omstilling:

«Flertallspartiene ber om at det framlegges en sak for formannskapet der kommunedirektøren skisserer mulige omstillings- og effektiviseringstiltak for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi. Sak må sees i sammenheng med kommunedirektørens allerede foreslåtte omstillingsprosess. Saken bes inkludere konsekvens av reduksjon/stans i nyansettelser, naturlig avgang, vurdering av tjenestenivå og rammenivå. Det presiseres at tiltaket ikke har en helårseffekt med virkning fra 1. januar. Sak bes framlagt slik at tiltak kan iverksettes i løpet av månedsskiftet april/mai 2024».

Mens Sakariassen mener det er uforsvarlig av flertallet å øke omstillingen enda mer enn kommunedirektøren anbefaler uten å redegjør for hvor kuttene vil komme, stor Kjell Erik Grøsfjeld (H) fast på at økt omstilling er en klok avgjørelse.

– Det er helt avgjørende for framtiden at vi omstiller oss. Mens Sandnes har vært nødt til å jobbe med omstilling, har Stavanger hatt en solid kommuneøkonomi i mange år. Kommunedirektøren kommer med en grå uværssky hvert år. Ap og flertallspartiene gjorde ikke de nødvendige grepene forrige periode, og gjør det heller ikke nå. Vi må begynne med omstillingen nå for at det ikke skal bli en enda tøffer omstilling senere, sa Grøsfjeld.

– Kommunedirektøren har sagt, blant annet i notatet, at det økte omstillingskravet vil kreve nedbemanning. Vil den økte omstillingen kreve kutt i ansatte, Grøsfjeld?

– Vi ønsker å opprettholde tjenestetilbudet, men vi vil ha en mer effektiv kommune. Vi kan ikke utelukke at kommunedirektøren kommer med forslag om oppsigelser, men det er ikke vår intensjon. Vi gir tydelig signal om at vi ikke vil dette. Effektivisering og mindre ansettelser er bedre alternativ.

Forstår du kritikken?

– Jeg tror vi hadde blitt mer kritisert hvis vi hadde ventet med omstillinger. Å vente med omstillingen medfører oppsigelser. Derfor setter mindretallspartiene de ansatte i risiko. Høyre har innført eiendomsskatt når kommuneøkonomien har vært under press. Mindretallet doper kommuneøkonomien med penger folk kunne beholdt selv. De tar penger når de ikke trenger det og bruker det til å finansiere kommunens forbruk. De er vår jobb å drifte denne kommunen, sa Grøsfjeld og legger til:

– Det blir for enkelt å sende regningen til folk.

Uenighet om fleksibelt barnehageopptak

Et av flertallets store satsinger er rullerende barnehageopptak. Mette Vabø (V) sier følgende på talerstolen:

– Det er en stor belastning for familien hvis en forelder må ta flere måneder med ulønnet permisjon, spesielt når alt er så dyrt. Stavanger blir landets første storby med garanti for barnehageplass etter barnet er fylt ett år, sa Vabø.

Opposisjonen mener unisont at dette tiltaket er for dyrt. MDG og Sp, som er eneste opposisjonspartier som har gått sammen om å lage budsjett, setter av 18 millioner til å videreutdanne ansatte i barnehagene.

– Det er viktigere å oppnå 50 prosent pedagogtetthet i tråd med loven enn rullerende barnehageopptak, sa Daria Maria Szymaniuk.

– Vi vil redusere barnehageplasser og øke pedagogtettheten til 50 prosent. Vi vil nedjustere antallet avdelinger i nye barnehager og satse på mindre barnehager. Det settes av 18 millioner kroner for å oppnå 50 prosent pedagogtetthet innen 2027.

Dag Mossige peker på bekymring om rullerende barnehageopptak vil føre til uro ved konstant tilvenning.

– Jeg synes det er bra at det nye flertallet ønsker å prioritere et rausere og mer fleksibelt barnehageopptak. Under vårt styre forrige periode innførte vi to opptak i året og satte av penger til et rausere opptak. Men det er kommet en del bekymringer som går på bemanning og uro for konstant tilvenning. Og om det går på om vi får tak i folkene. Er det noen av disse bekymringene som har fått representanten til å endre noe som helst med sitt forslag?