– Dette er århundrets gullfunn i Norge. Å finne så mye gull samtidig er ekstremt uvanlig, sier direktør Ole Madsen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.
52 år gamle Erlend Bore fra Sola kjøpte metallsøker før sommeren for å gå på skattejakt. Tanken var å skaffe seg en ny hobby som fikk ham opp av sofaen, forklarer han.
– Jeg lette først rundt i fjæra, men fant bare skrot og en tiøring. Så valgte jeg å gå litt høyere opp i terrenget, og da pep det i metalldetektoren med det samme, sier Bore.
– Jeg trodde først jeg hadde funnet sjokoladepenger eller Kaptein Sabeltann-mynter. Det var helt uvirkelig, sier han.
Gjemte verdisaker eller offer til gudene?
Funnet består av ni myntlignende gullanheng med sjeldne hestesymboler, i tillegg til ti gullperler og tre ringer av gull.
De stammer fra folkevandringstiden, tidlig i middelalderen da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa. I Norge er denne perioden datert til mellom 400 og siste halvdel av 500-tallet.
Gullet ligner på gullmynter, men kalles brakteater. De ble ikke brukt til betaling, men var kun pynt, ifølge førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum.
– De ni brakteatene og gullperlene har dannet et svært prangende halssmykke. Smykket ble laget av dyktige gullsmeder og ble båret av samfunnets mektigste. Det er svært sjelden at en finner så mange brakteater samlet. I Norge er det ikke gjort tilsvarende funn siden 1800-tallet, og det er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng, sier han.
Han sier at gullet trolig enten ble gravd ned av noen som ville gjemme verdisakene sine, eller at det også kan ha vært offer til gudene.
[ Derfor betyr politikken mer for næringslivet nå enn før ]
– Vanskelig å beskrive begeistringen
Alle gjenstander som er fra før år 1537, og mynter eldre enn år 1650, regnes som statens eiendom og er innleveringspliktige.
52-åringen som fant gullet, markerte funnstedet og søkte ikke videre. Han tok kontakt med fylkeskommunen, som igjen fikk informert Arkeologisk museum.
– Dette gjorde at vi kort tid etter kunne dra tilbake til funnstedet for å gjøre videre undersøkelser, sier Marianne Enoksen, som er seksjonssjef for kulturarv i Rogaland fylkeskommune.
– Dette er et helt unikt funn. Ingen av arkeologene i Rogaland fylkeskommune har opplevd noe lignende, og det er vanskelig å beskrive begeistringen da vi fikk se disse, sier Enoksen.
Finnerlønn
Funnet ble gjort på privat grunn med tillatelse fra grunneieren.
Kulturminneloven åpner for at den som finner kulturminner, kan få finnerlønn. Denne skal da deles likt mellom grunneier og finneren. Det er Riksantikvaren som fastsetter finnerlønn, og denne vurderingen er ennå ikke gjort i denne saken, ifølge Arkeologisk museum.
Når det er snakk om gull, skal finnerlønnen minst settes til metallverdien etter vekt, med et tillegg som ikke må være under 10 prosent av metallverdien.
I 2016 ble det funnet 400 gram gull på et jorde i Skaun i Trøndelag ved hjelp av metallsøker. Gullet var fra romertiden – 1700 år gammelt. Finneren ble belønnet med 155.000 kroner, den største finnerlønnen på 40 år, ifølge NRK.
[ Kontrollerte 31 byggeplasser - fant mange regelbrudd ]
(©NTB)
