Derfor har ONS batteri som et viktig tema i år

Batterier får en egen programserie på ONS Net Zero Markets, og hele fem sesjoner er dedikert til batterier og energilagring.

Prosjektleder Anne Blomberg har ansvaret for batterier på ONS Net Zero Markets, og forklarer hvorfor batterier får såpass mye oppmerksomhet på årets program:

– Batterier har en nøkkelrolle i energitransformasjonen og for å kunne nå nullutslippssamfunnet. Batterier binder sammen ulike energiformer som sol og vind – og er nøkkelen for å utnytte fornybare ressurser. De spiller en viktig rolle i hybride og framtidens energisystemer.

Hun forteller at de på ONS skal se på batteriers rolle i elektrifiseringen av samfunnet og energitransformasjonen.

– Vi skal se på hvor man kan bruke batterier – biler, fly, båter og andre områder vi kanskje ikke vet så mye om enda. Det gjør vi ved å samle batteribransjen i Stavanger med aktører fra hele verdikjeden innen batterier, akademia, analytikere og andre som vet mye om dette, sier Blomberg.

På ONS skal de snakke om batteriprosjekter internasjonalt og Europa, og hva som er Europas ambisjoner på egen batteriproduksjon, og ikke minst hvordan man kan få til en bærekraftig verdikjede innen batteri i Norden.

– Det er utrolig spennende at noen av Europa fremste batterieksperter innen akademia kommer for å fortelle om forskning og framtidens batterier, sier Blomberg.

[ - Batteriindustrien kan bli den nye «oljå» ]

100 giga batterifabrikker

Odne Stokke Burheim, er professor på NTNU og medlem av batterikomiteen til ONS. Han gjør det klart at i et grønt skifte står energilagring helt sentralt.

– Når vi går fra en energi-økonomi der energien er lagret (olje, gass, kull, magasinert vannkraft) til en energi-økonomi der vind- og solkraft må spille en vesentlig rolle. Disse nye energikildene krever et lagringsmedium, som hydrogen eller batterier for at elektrisitetsbrukerne skal ha strøm der og når de måtte trenge det og i en form som er hensiktsmessig, forklarer Stokke Bruheim.

Han understreker at elektrifiseringen av energi-økonomien vår trenger veldig mye batterier.

– Enkelte estimater peker på at Europa trenger godt over 100 såkalte «giga batterifabrikker» for å være selvforsynt til transport og stasjonær energilagring. Internasjonalt er dette i ferd med å bli ekstremt stort og Norge er i ferd med å etablere seg og å bli en vesentlig del av denne verdikjeden, sier NTNU-professoren.

– Det er også en energiintensiv verdikjede, og i lys av IPCC sitt arbeid er det viktig at batteriproduksjonen starter først i de landene med lavest karbonfotavtrykk i sine kraftsektorer, så som Norge, Sverige, Finland og til dels Danmark, legger han til.

[ ONS nærmer seg: – Ikke bare «oljemesså» lenger ]

– Norge kan få en viktig rolle

Stokke Burheim håper flere får opp øynene for hva denne verdikjeden potensielt kan betyr for Norge, og at Norge får vist internasjonalt hva Norge kan bety for verdikjeden.

– Norge har helt klart et grunnlag for å kunne være mer enn 10 prosent av denne verdikjeden innen ti år. En typisk giga batterifabrikk vil omsette for 30–40 milliarder nok per år, og 10 prosent av det europeiske markedet tilsvarer 300–400 milliarder nok i omsetning per år. Til sammenligning eksporterte Norge olje og gass for litt over 300 milliarder i 2020, riktignok et litt labert år i den sektoren, men poenget er at vi snakker om en økonomi i samme målestokk. Marginene i batterisektoren er vesentlig mindre enn i oljesektoren, men statsbudsjettet i Norge drives i all hovedsak av skatt på omsetning, og om fossilsektoren skal halveres innen 2030 og nærmest fases ut til 2050, så trenger vi eksempler på sektorer som kan ta over.

NTNU-professoren gjør det klart Norge har alle elementer i forutsetningene som kreves for å lykkes i batterisektoren.

– Det å produsere batterier er allerede gjort ute i verden, men det å få på plass kapital, mineraler, og nok kvalifiserte personer kan være utfordrende om alt skal skje på en gang. I en omstillingsfase er det ikke unaturlig å importere noe ekspertise internasjonalt (slik man gjorde i oljesektoren på 70-tallet) og støtte overføringene av kompetansen med litt etter- og videreutdanning, men på sikt trengs flere ingeniørstudieplasser rettet mot batteriindustrien, sier han.

[ ONS på gatenivå og utesteder ]

– Bra at regjeringen tar batterigrep

– Denne uken ble det klart at det statlige selskapet Siva går inn med flere hundre millioner kroner for å bygge batterifabrikk i Arendal. Hva synes du om regjeringens satsing på batteri?

– Regjeringenes arbeid for å støtte batterisektoren er et politisk spørsmål. Personlig heller jeg nok i retning av at når store industrisatsinger drar i gang i Norge så er det bra at staten deltar på eiersiden, slik at en del av foretakenes utbytter kommer staten, befolkningen og skattebetalerne til gode, heller enn at selskapene må hente inn kapital og at overskuddet fra en industri forblir kun hos private. Det bra med en blanding mellom private og offentlige investeringer slik jeg ser det. Jeg mener personlig at det er på høy tid at en regjering går inn og investerer i denne sektoren, slik de også gjorde i Oljesektoren i sin tid.