Slik kan Stavanger kutte utslipp til sjøs

Stavanger kommunes første havbruksplan er ute på høring nå. Havbruksplanen skal bidra med å operasjonalisere målene fra Klima- og miljøplanen og kommunens Næringsstrategi. Målet med planarbeidet er å finne løsninger som både sikrer et godt kystmiljø og baner vei for et mangfoldig næringsliv.

Stavanger kommune har et overordnet mål om 80 prosent kutt av direkte utslipp av klimagasser innen 2030. I tillegg har kommunen et mål om å redusere indirekte utslipp. Sjøfarten utgjør, etter veitrafikk, den største delen av kommunens utslipp.

– Av direkte utslipp i havbruksnæringen er det oppdrettsanlegg/servicebåter og brønnbåter som har størst utslipp, sier Tom Kjellsen, rådgiver for havbruk i Stavanger kommune, til RA.

Likevel står disse for kun 5 prosent av de totale utslippene innen sjøfart i Stavanger, påpeker han. De direkte utslippene fra havbruksnæringen stammer fra større fartøy (som brønn- og slaktebåter) og fra fôrflåter, anlegg og småfartøy, som service- og arbeidsbåter.

[ Derfor er ikke Pride-paraden i juni i Stavanger ]

Fôrråvarer gir størst utslipp

– Av indirekte utslipp så er det produksjon av fôrråvarer som står for det største klimagassutslippet. Dette utslippet utgjør hele 69 prosent av fotavtrykket til næringen. Videre utgjør flyfrakt av ferdig pakket laks 11 prosent av de samlede klimagassutslippene fra næringen, altså fotavtrykket, som vil si summen av direkte og indirekte utslipp, sier Kjellsen.

– Hvilke tiltak er mest aktuelle for å få ned klimagassutslippene fra havbruket?

– Av direkte utslipp lokalt er det mest aktuelt med elektrifisering av alle havbruksanleggene, i dag er over 90 prosent av anleggene allerede tilkoblet landstrøm. I tillegg vil det være aktuelt at bransjen elektrifiserer arbeidsbåter, sier Kjellsen.

– Ser man enda lenger fram kan det være aktuelt for brønnbåter å gå over på for eksempel grønt hydrogen eller grønn ammoniakk. I tillegg til hybridiseringen som har skjedd i dagens båter, legger han til.

Imidlertid ligger det store potensialet for kutt i verdikjeden i produksjon av fôrråvarer, samt utvikling av nye transportmetoder for laksen, ifølge Kjellsen.

– Kommunen har her en rolle ved at vi kan legge til rette for produksjon av fôrråvarer, for eksempel tareproduksjon, skjellproduksjon eller tunikater i sjø. Dette vil virke netto karbonbindende, samtidig som det har potensial for å rense fjordene for en del av utslippene fra landbruk, havbruk og kloakk eksempelvis. Vi har egnede lokaliteter i våre sjøarealer. Kommunen deltar også i et prosjekt som ser på mulighetene for å få mer av lakseproduksjonen over fra lastebil til båtfrakt ned til kontinentet, sier Kjellsen.

I havbruksplanen påpekes det at å legge vekt på disse direkte utslippene fra fôrproduksjonen ikke vil redusere det totale bidraget fra fôret i vesentlig grad, men det vil ha effekt på direkte utslipp i Stavanger kommune.

Kjellsen gjør det klart at de direkte utslippene fra havbruksnæringen i Stavanger er svært lave, sett opp mot de totale utslippene.

– Men det betyr ikke at vi ikke har ambisjoner om at næringen skal kutte sine utslipp og det ligger et potensial i elektrifisering av anlegg og båter.