Slik går bosettingen av ukrainske flyktninger

Totalt 1775 personer fra Ukraina har søkt asyl i Sør Vest Politidistrikt. Av disse har inkluderings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) foreløpig anmodet Stavanger kommune om å bosette 350 navngitte flyktninger.

Så langt har kommunen bosatt 81.

De som venter på å bli bosatt, bor enten på Thon Hotel Stavanger i Klubbgata 6, som har fungert som akuttinnkvartering, eller benytter de seg av AMOT-ordningen. AMOT står for alternativ mottaksplass, og kan for eksempel bety at en flyktning bor hos familie eller venner i Stavanger mens de venter på å bli tildelt bosted.

Thon-hotellet som har fungert som akuttinnkvartering skal 6. juni bli vanlig hotell igjen. UDI har inngått ny avtale om akuttinnkvartering med Thon leilighetshotell på andre siden av gaten. 160 beboere skal reduseres til 107. Noen skal bosettes, andre flyttes til andre mottak.

[ ONS nærmer seg: – Ikke bare «oljemesså» lenger ]

Slik fungerer det

Det er ulike måter flyktningene kan bli bosatt.

– Det ene er at kommunen får en anmodning fra IMDi om å bosette navngitte flyktninger. Da finner og godkjenner kommunen boliger, og leier disse videre til flyktningene. Det andre alternativet et selvbosetting. Da finner en flyktning, for eksempel med hjelp av venner og familie, en bolig de ønsker å leie selv. Dersom de ikke allerede har blitt tildelt en kommune av IMDI, søker de om å få bli bosatt i Stavanger kommune, så blir saken behandlet, sier Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune.

Av de 81 som er registrert bosatt, har rundt 30 funnet bolig selv, og vært gjennom prosessen med IMDi for å bli bosatt i Stavanger kommune.

– Vi har sagt at vi kan bosette 750 flyktninger dette året, både fra Ukraina og andre land. De som klarer å finne bolig selv etter avtale med oss og IMDI blir en del av dette tallet, sier Fosse.

[ Denne hobbyen kan spare penger og miljøet ]

Fortgang i juni

– Hvordan synes du bosettingen har gått til nå?

– Jeg synes det i så måte har gått bra. Det er et stort arbeid å rigge dette, sier Fosse til RA.

Hun forklarer at det handler både om å skaffe bolig og oppbemanning for å håndtere den økende jobbmengden.

– Det å skaffe boliger er en svær jobb i seg selv. Innbyggerne er positive, og har gitt god respons på nettsiden vår hvor folk kan melde ifra om de har bolig. Men det tar tid, man må gå på befaring og godkjenne boligene kommunen leier inn og videre til flyktningene. Det er et stort arbeid, understreker hun.

Videre forklarer Fosse at flyktningtjenesten i Stavanger står veldig sentralt i dette arbeidet.

– Før krigen var de rigget for å ta imot og bosette 105 flyktninger i år. Da krigen begynte måtte de bemanne opp ganske kraftig. Det tar også tid – man må lyse ut stillinger, intervjue, rekruttere og lære opp. Vi må bemanne opp for å komme opp i fart med bosettingen.

– Jeg synes de har jobbet godt, men vi har og et klart mål og en forventning om øke tempoet i bosettinger nå i juni. Vi har begynt å få på plass en del nye medarbeidere som har vært gjennom opplæring, og som begynner å komme i gang med bosettingsarbeid. Med tanke på at vi var på halen av en stor pandemi som har krevd mye ressurser har dette etter så måte gått godt. Så håper vi å få opp tempoet noe nå som vi har fått på plass flere leiekontrakter og flere folk som bistår de som skal bosettes, sier Fosse.