Finnøy og Rennesøy: - Mer rettferdig nå

Det tar 43 minutter å kjøre fra rådhuset i Stavanger til Judaberg, Finnøy sentrum. Trives innbyggerne seg med å være en del av Stavanger kommune? Eller savner de den nære gamle Finnøy og Rennesøy kommune?

RA tok turen, til Judaberg og Vikevåg.

Cindy Falkeid er født og oppvokst på Finnøy, og nå næringsdrivende. Siden september har hun solgt kortreist mat fra foodtrucken Cindy’s små gleder på ferjekaien på Judaberg.

– Det var godt å røske opp. Rydde opp blant dem som styrte på Finnøy. Før var det slik at noen får bygge som de vil, mens andre får ikke. Ting gikk på bekjentskap. Nå er ting mer rettferdig. En regel er en regel. Likt for alle. Uavhengig hva man heter til etternavn, sier Falkeid til RA.

Ny pub er på vei. Det ville ikke skjedd i gamle Finnøy kommune, mener hun.

Det eneste negative, synes hun, er at eldre risikerer å få sykehjemsplass hvor som helst i kommunen.

– De kan havne på et sted i byen som de ikke har noe forhold til. Det er trist, sier Falkeid.

Hun håper også at den nye storkommunen vil prioritere å gjøre de andre øyene landfaste.

– Det ville samlet oss som bor her. Det ville skapt mer aktivitet og tilhørighet, sier hun.

[ Eks ordfører i Rennesøy: – Har ikke blitt bedre å bli en del av Stavanger – identiteten forsvinner ]

I køen for å få kjøpt seg en matbit av Cindy står Martin Flesjå. Han føler seg kommuneløs.

– Før var jeg en del av Finnøy kommune. Jeg hadde tilhørighet. Nå føles det som jeg ikke har en kommune. Det er langt til Stavanger, og man vet ikke hvem man skal snakke med. Man settes over hit og dit, sier Flesjå, som bor i kommunal bolig.

– Jeg kunne aldri bodd noe annet sted. Aldri i Stavanger, sier han.

Flesjå savner et bedre kollektivtilbud, og gjerne en taxi.

– Det er vanskelig, om ikke umulig å komme seg noe sted om en ikke har egen vil. Jeg har prøvd mopeden i tunnelen, men det er ikke noe kjekt, sier han.

Inne på Kaihuset sitter en venninnegjeng og drikker kaffe med noe attåt – en krokanrull. To av dem stemte nei til sammenslåing. Én stemte ja.

– Det er flott å være en del av Stavanger. Man kunne ikke fortsette med å være en liten kommune, sier Ruth Sandstad Halleland, som stemte for sammenslåingen.

– Jo da, men vi hadde det greit før også, skyter Astrid Holdhus Reilstad inn, som stemte nei.

Det gjorde også Bjørg Steen.

– Jeg stemte nei på grunn av sykehjemmet. Jeg vil ikke på sykehjem et annet sted. Jeg vil være her. Jeg var redd mye av det kommunale tjenestetilbudet ville bli lagt ned dersom vi ble en stor kommune, sier hun.

Bak skranken i Kaihuset står Tove Rosland.

– Jeg vil si det er bedre nå, uten at jeg har merket stor forskjell. Den nye kommunen har bedre rutiner på ting, men så er det langt til beslutningsorganet, sier hun.

Tom Larsen er innom kafeen på loftet på Kaihuset. RA huker tar i ham på vei ut.

– Det positive er at jeg ser park og idrett-bilene her inne tett og stadig. Vedlikeholdet har blitt mye bedre med Stavanger kommune. De har gode rutiner, sier innflytteren som har bodd på Finnøy de siste sju årene.

Målfrid Nordbø var lærer på Finnøy. Nå er hun lærer på Madla.

– Jeg stemte faktisk nei til sammenslåing. Jeg tenkte sammenslåing ville true ferjene og de kommunale tjenestene. Men jeg er glad for hvor enkelt det var å bytte jobb. Det er ikke så langt til byen. Det er veldig greit å jobbe på Madla. I skolen råder det nå en annen kultur nå som man er en del av en stor kommune. Det er like regler for alle, sier Nordbø.

Rennesøy: – Nå er vi bare et nummer i bunken.

Vi er litt nærmere Stavanger rådhus. Vikevåg. Rennesøy sentrum. Herfra er det kun 25 minutters kjøring til Stavanger rådhus.

– Om det var bedre før, spør du? Skal vi sette oss ned?

Tommy Aalen snakker gjerne om kommunesammenslåingen, selv om han må hjem med varene han nettopp har kjøpt på butikken i Vikevåg.

Meningene kommer raskt.

– Vi ble mer sett da vi var egen kommune. Nå er vi bare et nummer i bunken. Vi kjente hvem som styrte med hva i kommunen, og var det noe var det bare å stikke ned på kommunehuset og ta en prat med vedkommende. Slik er det ikke lenger. Det er mindre fellesskap nå, sier Aalen, som har bodd på Rennesøy siden midten av 90-tallet – etter at han flyttet fra Stavanger som tenåring.

I folkeavstemningen svarte 42,4 prosent (690 stemmer) av rennesøybuen at de ville fortsette som egen kommune, mens 56,7 prosent (926 stemmer) stemte for kommunesammenslåing. Av de som stemte «ja» hadde 587 Stavanger som førstevalget, mens Utstein-alternativet fikk 318 stemmer.

Hadde det vært en ny folkeavstemning i dag ville resultatet trolig vært annerledes, mener Aalen.

– Det ville i hvert fall vært veldig jevnt. Mange eldre stemte ikke, fordi de tenkte at det «selvfølgelig ville bli nei til sammenslåing» uansett. Jeg tror flere er imot nå enn før, sier han.

Selv om det er kort vei til Stavanger, føler han seg ikke som en del av Stavanger.

Inne på Gjenbruksbutikken er både ansatte og kunder villige til å prate om den nye kommunesituasjonen.

– Jeg flytter fra Harstad til Rennesøy to år før sammenslåingen. Ting var bedre før. Man er jo alltid rett for at tjenester skal forsvinne. Før var Vikevåg sentrum i kommunen. Nå er det en utkant, sier Anne Grønås.

Liv Dahlseng Østebø og Kåre Ekeroll jobber i butikken i Vikevåg, men bor på Talgje. Begge har inntrykk av at folk er og var mer positive til sammenslåing på Finnøy enn Rennesøy.

– Finnøy kommune hadde dårlig økonomi før sammenslåingen. Det kan være noe av grunnen, sier Dahlseng Østebø.

Atle Rise har bodd på Rennesøy i 45 år. Han mener mange av dem som var for kommunesammenslåing før, ikke er det nå.

– Kommunen var nært, nå er det fjernt. Vi har ikke en kommune lenger, vi er bare en kommunedel som i tillegg er en utkant, sier Rise.

Noe er bedre enn før. Praktiske ting, som noen bedre veier her og der. Men det er like mye som venter på å gjøres, mener han.

– Identiteten er svekkende. Det gjelder både på Rennesøy og Finnøy, men spesielt på Rennesøy. Kanskje er grunnen at vi ligger litt nærmere Stavanger, men Vikevåg har hatt tilbakegang siden 90-tallet – mens Judaberg har blomstret mer.