Nyheter

Inviterer til Srebrenica-markering

Lørdag er det 25 år siden Europas siste folkemord, da over 8.000 gutter og menn ble drept i Srebrenica. Bosnia og Hercegovina-forbundet i Norge inviterer til markering i flere byer.

Av Ines Margot Zander

Lørdag markerer Bosnia og Hercegovina-forbundet i Norge at det er 25 år siden folkemordet i Srebrenica fant sted. Da ble flere enn 8.000 bosnjaker drept av bosnisk-serbiske soldater. Flere enn 1.000 av dem er det fortsatt ikke gjort rede for.

– Det er to grunner til at vi ønsker å markere dagen. Den ene er for å minnes de drepte. Den andre er å minne Norge, Europa og verden på det som skjedde på midten av 90-tallet. Ved å gjøre det dementerer vi fornekterne av folkemordet. Dette handler ikke om å markere at en religion ble presset ut av et område, men den menneskelige siden og den farlige ideologien som fortsatt finnes der ute, sier talsperson Inan Begic, til Dagsavisen.

Han trekker blant annet fram hvordan det politiske miljøet i flere land de siste årene har snudd seg mer mot ytre høyre og partier som har en mer islam- og innvandringsfiendtlig ideologi.

Les også: Bosnia må fjerne kirke som er ulovlig oppført på muslimsk jord

– Ikke bare et angrep på byen

Forbundet markerer dagen i flere norske byer, deriblant Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Drammen. Der kan interesserte oppsøke ulike stands, blant annet for å lære mer om hva som skjedde.

– Vi vil ikke trenge oss på folk eller være innpåslitne. Det vil være en slags avmålt markering, der vi ønsker at folk skal være nysgjerrige selv. Vi byr på samtaler, i tillegg til at alt skal strømmes på Facebook-siden til forbundet, sier Begic.

###

Inan Begic i Bosnia og Hercegovina-forbundet i Norge. Foto: Privat

På spørsmål om nordmenn flest kan nok om det som skjedde i Srebrenica for 25 år siden, sier Begic at hans inntrykk er at de fleste er kjent med at det skjedde og at det var krig.

– Men vi opplever at det ikke er like mange som er klar over omfanget av det, og at det som skjedde i Srebrenica var et folkemord, ikke bare et angrep på byen, fortsetter han. 

Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord (se faktaboks nederst i saken for mer).

Les også: Ratko Mladic dømt til fengsel på livstid for folkemord

Egne erfaringer

Bosnia-krigen varte fra april 1992 til november 1995, men Begic og moren flyktet fra hjemlandet i 1992.

– Det var mens det kokte, som vi bosniere sier. Da mener vi både i politisk og væpnet forstand, sier Begic. 

Begic sier det er viktig for ham å ikke ta fokuset bort fra lørdagens markering, men mener hans historie også kan være et bidrag i å opplyse.

– Det er viktig for alle i Norge å vite at vi bosniere ikke bare har kommet hit fordi vi flyktet fra en væpnet konflikt, men også fordi vi ble utsatt for et forsøk på etnisk rensing. Vi flyktet ikke bare fra våpen, men en ideologi, sier Begic.

Et eget museum, for eksempel noe som ligner på Senter for Studier av Holocaust og Livssynsminoriteter, kjent som HL-senteret, på Bygdøy, kunne vært med på å lære flere om hva som skjedde, fortsetter han.

Ved Potocari, nær Srebrenica, er et eget minnested etablert. Der står gravsteinene tett i tett, og Begic sier det er viktig for mange bosniere å ha et slik sted. Selv har han ikke vært der.

– Jeg er for feig. Jeg tror det ville vært en vanskelig og tung opplevelse, og jeg føler det ville knekke meg etterpå, fortsetter Begic. 

Bosnian Muslim woman Mejra Djogaz, 71, survivor of Srebrenica 1995 massacre, kisses her sons' tombstones, Omer, 19, and Munib, 21, her two sons killed in the massive killing of Srebrenica during Bosnia's 1992-95 war, at Potocari memorial center, near Srebrenica on July 3, 2020. - Eight thousands Muslim men and boys were killed by Serb forces in the eastern enclave towards the end of Bosnia's 1992-95 war, an atrocity deemed a genocide by international courts, whose remains were found in mass graves after the conflict, were buried a decade ago in the memorial centre where more than 6,600 victims of the victims lie. Another 237 have been laid to rest at other sites. But more than 1,000 people have never been found, an acute source of pain for survivors. (Photo by ELVIS BARUKCIC / AFP)

Bosnian Muslim woman Mejra Djogaz, 71, survivor of Srebrenica 1995 massacre, kisses her sons' tombstones, Omer, 19, and Munib, 21, her two sons killed in the massive killing of Srebrenica during Bosnia's 1992-95 war, at Potocari memorial center, near Srebrenica on July 3, 2020. - Eight thousands Muslim men and boys were killed by Serb forces in the eastern enclave towards the end of Bosnia's 1992-95 war, an atrocity deemed a genocide by international courts, whose remains were found in mass graves after the conflict, were buried a decade ago in the memorial centre where more than 6,600 victims of the victims lie. Another 237 have been laid to rest at other sites. But more than 1,000 people have never been found, an acute source of pain for survivors. (Photo by ELVIS BARUKCIC / AFP) (ELVIS BARUKCIC/AFP)

I minnestedet Potocari kysser 71 år gamle Mejra Djogaz gravsteinene til sønnene Omer (19) og Munib (21), som ble drept i Srebrenica i 1995. Foto: Elvis Barucic/NTB scanpix

Les også: Debatt: Folkemordets tidsalder

Fakta om Srbrenica

* Srebrenica i Bosnia-Hercegovina hadde på begynnelsen av 1990-tallet 75 prosent muslimer og 23 prosent serbiske innbyggere.

* Under krigen i Bosnia var byen erklært som «sikker sone» av FN, men den ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995.

* Anslagsvis 8.000 bosnjakiske gutter og menn ble drept av bosnisk-serbiske soldater mellom 11. og 19. juli 1995.

* Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.

* Over 300 muslimske menn som befant seg i leiren til nederlandske fredsbevarende FN-styrker i Srebrenica, ble overgitt til bosnisk-serbiske styrker som senere drepte dem.

* Srebrenica er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina. De fleste innbyggerne er etniske serbere.

* Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic ble 24. mars 2016 dømt i ICTY til 40 års fengsel for folkemordet i Srebrenica og andre krigsforbrytelser i Bosnia. I 2019 skjerpet FN-domstolen i Haag straffen til livsvarig fengsel. Karadzic anket straffeutmålingen.

* I 2017 ble den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic dømt til livsvarig fengsel i ICTY for folkemordet i Srebrenica og andre forbrytelser under Bosnia-krigen. Mladic har anket dommen.

(Kilde: ICTY, Store norske leksikon, AP, Reuters, NTB)

Mer fra Dagsavisen