Minnelunden i Stavanger gir foreldre med døde barn en grav å gå til

Av: Ola Karlsen

– Jeg har selv mistet et barn, forteller gravlundssjef Per Øyvind Skrede.  I 1990, tre uker før termin, mistet ekteparet en liten pike.

– Vi fikk holde den døde jenta vår, forteller han.

Skrede mener det er viktig å fortelle om det triste. Datteren fikk en vanlig begravelse, og foreldrene har i dag en grav å gå til.

(Saken fortsetter under bildet)

Foto: Ola Karlsen

Nå har Tjensvoll gravlund i Stavanger, som den første i Norge, åpnet opp for å symbolsk flytte barn fra anonyme barnegraver til en minnelund hvor navn kan monteres opp. Endringen har gitt gitt foreldre som har mistet et barn, og senere gravlagt det i en anonym grav, den samme muligheten som Skrede og familien fikk. En grav å gå til. Gravlundsjefen forteller at flere foreldre har allerede benyttet seg av muligheten.

– Vi har de som ble gravlagt for ti år siden og som nå har fått opp en navneplate her.

Les også: – Jeg ble en mor uten barn

Bare mor kan søke

Det er sentrale myndigheter som har gitt aksept til denne særegne minnelunden. En grunn er at anonyme gravfelt som ble anlagt i 1985, ligger tett inntil den minnelunden som ble opprettet mer enn tyve år senere.

Når en person dør og blir lagt i en anonym grav, er det ikke familien som har ansvar for den anonyme graven. Derfor var det i utgangspunktet ikke klart hvem som kunne søke om å innlemme en grav i minnelunden. Løsningen man har valgt er at kun mor kan søke om flytting fra et slikt gravsted til den navna minnelunnelunden.

Saken fortsetter under bildet

Foto: Ola Karlsen

Foreldrepar startet prosessen

Det felles gravstedet på Tjensvoll har form av en 75 meter lang oval mur. Her er det mulig å få satt opp bladformede navneplater, noe som for tiden minner om en sølvfarget eføy som sakte kryper fra venstre mot høyre.

Da minnelunden ble etablert for tre år siden ble det en nær sammenheng mellom det tidligere anonyme feltet og den nye lunden. Allerede fra starten registrerte man at en del som fikk dødfødte ønsket en navneplate på veggen.

– Så kom det henvendelse fra et par foreldrepar som hadde gravlagt anonymt om det var mulig for dem å få en navneplate, forteller gravlundssjefen.

Stavanger kirkelige fellesråd satte da i gang en prosess for å søke departementet om dispensasjon. De fikk til slutt ja.

– Departementet mente det var mulig å gi en dispensasjon siden det var en sammenheng mellom det anonyme og det navna gravfeltet.

– De foreldreparene som har fått anledning til å flytte, har gitt uttrykk for at det var veldig godt for dem, sier Skrede.

Les også: Helene mistet det umistelige

Hundrevis av anonyme graver

På gravlunden har det vært 356 anonyme gravlegginger siden 1985. I søknaden til departementet skrev gravlundssjefen at «noen foreldre i ettertid har angret på at de gravla barnet sitt i en anonym grav».

«Mange var i en fortvilet livssituasjon når de mistet barnet i en dødfødsel, noen timer eller dager etter fødsel, og i den bunnløse sorgen de var i, valgte de å gjøre dette i stillhet», skrev Per Øyvind Skrede sammen med kirkeverge Svein Inge Thorstvedt da de ba om dispensasjon.

Tenkte ikke på muligheten til egen grav

På Tjensvoll er de anonyme feltene plassert innenfor en sirkel. Ingen gravsteiner viser heller hvor mange som ligger på det velstelte området. I sentrum står det en lav liten vegg. En del av domkirken er satt opp, og rundt denne ligger det leker, gipsfigurer og lykter satt opp av sørgende. På enkelte er det skrevet rørende minneord som setter ord på savnet etter den lille som ble borte.

Men den nye minnelunden fra 2015, har også endret tankegangen hos enkelte av de foreldrene som har barn anonymt gravlagt.

– Det å gå til en helt selvstendig grav, det var ikke noe de tenkte på. Mange av de som har fått gravlagt barna sine her, hadde aldri den muligheten, sier Skrede.

En av de som ble kontaktet var gravlundens driftsleder Hedly Pedersen:

– De kom og spurte hvordan det virket, og jeg svarte at de kunne søke om å få satt opp en navneplate, sier han.

Les også: Sønnen hennes skjøt medelevene på Columbine: – Jeg kan ikke ta vekk ondskapen

45.000 barn i anonyme graver

I en periode fra cirka 1950 til 1985 var det vanlig i Norge at sykehusene tok de dødfødte fra foreldrene, rett etter fødsel. De ble da gravlagt anonymt sammen med andre, og uten at foreldrene fikk vite hvor barnet lå.

I denne 35-årsperioden var det mer enn 45.000 barn som ble behandlet på denne måten, viser et anslag gjort av ABC Nyheter. I årene etter at fødselsregisteret ble opprettet (1967) er det alene snakk om 20.000.

– Det har skjedd en veldig god forandring på dette området. Den måten det skjedde på før, at barn ble gravlagt sammen med andre – det var jo uverdig både for den familien som hadde en grav og familien med et dødfødt eller nylig avdødd barn, påpeker Per Øyvind Skrede som er glad for endringene som har skjedd.

– Man ser jo at en del som mistet barn før, der har spesielt mødrene gått og båret på det helt alene. De har heller ikke hatt en plass å gå med sin sorg, sier han.

– Det gjelder jo spesielt mødrene, men også fedre og småsøsken som ikke har hatt et sted å gå til. De har gått og båret det innvendig uten å kunne prate så mye om det heller. Det har vært skjult for veldig mange.

Les også: Tenåringen pågrapet for drapet på McKee

Sivil ulydighet for å informere foreldre

Også på et annet område skiller Stavanger seg ut. Mens sykehus og departement ville holde det skjult hvor og hvem de døde barna ble plassert sammen med den gangen, noterte gravlundspersonalet i byen ned hvilke graver barna ble satt ned i. Da de på 70- og 80-tallet ble kontaktet av sørgende foreldre på jakt etter en grav, trosset de påleggene og opplyste hvor barna lå.

En av de som var med på dette var driftsleder Hedly Pedersen. Han kunne bruke dager på å lete frem opplysningene.

– Men det var verdt det, sier han nå.

– Det var jo egentlig sivil ulydighet, sier gravlundssjefen.

Etter hvert er regelverket også på dette området endret, blant annet fordi man så at det ikke medførte noe problem og at gravene ble respektert. Det har også ført til at sørgende foreldre har overtatt graver som ble slettet.

– Det har vi opplevd på noen gravlunder. De som mistet sitt barn har da overtatt gravstedet, sier Skrede.