Khalid og de gode hjelperne

5

Khalid

«Free Spirit»

RCA

Etter fjorårets mellometappe-EP «Suncity», er den unge R & B-yndlingen Khalid Donnel Robinson ute med fullengder-oppfølgeren til debutsuksessen «American Teen» fra 2017. Du kan si han knakk koden den gang: Albumet var kritikerrost, gjorde kommersiell suksess, og ble dessuten Grammy-nominert.

Selv kom Khalid til musikkverden på samme måte som det virker som om majoriteten av dagens unge lovende gjør før de slår seg opp: Via interweb-portalen Soundcloud. Det tok ikke veldig lang tid før debutsingelen «Location» begynte å peake og buzze i de «riktige» publikasjonene og foraene. Det tok heller ikke lang tid før han begynte jobbe med de «riktige» folka.

Riktige folk har han også alliert seg med i enda større grad på «Free Spirit». Den 17 spor lange utgivelsen smykker seg med en kompakt fløy av kredible navn. Her snakker vi de største hitmakerne innafor dagens pop-R & B og pop-rap-landskap, som Alexander Shuckburgh, alias Al Shux (Lana Del Rey, Jay-Z, og som produserte «Black Panther»-låta «All The Stars» med Kendrick Lamar), Murda Beatz (6ix9ine, Migos, Drake), Ryan Vojtesak (Jessie J, Kanye West), John Hill (Demi Lovato, Zara Larsson, Banks), samt Rupert «Sevn» Thomas Jr (Rihanna, Drake, Travis Scott, Nicki Minaj), og Chauncey Hollis, Jr. alias Hit-Boy (Beyoncé, Eminem, Travis Scott, Lil Wayne, Drake). Ikke minst står – beklager uttrykket – «Norges egne» Stargate bak både en av høydarene «Better», og «Right Back», mens «Talk» er signert elektronika-duoen Disclosure. John Mayer medvirker også, på «Outta My Head».

En kunne tro det ble mer problematisk å holde seg på rett kjøl med så mange kokker på en attpåtil så lang utgivelse, men eksempelvis oppleves det som at upbeate låter som «Hundred» og «Better» får på den samme marineringa som den langt mer pompøse og industrielt prega «Heaven» som på sin side er produsert av Bobby Krlic, alias The Haxan Cloak (som har samarbeidet med blant andre Björk og Atticus Ross). Alt glir inn i Khalids soul- og R & B-univers. Det kan skyldes et bevisst og pent dandert narrativ som etablerer et organisk driv og tempo de samtlige 17 spora igjennom. Låtene posisjonerer seg dramaturgisk i harmoni med hverandre, eller også i fin kontrast. Tidvis veksles det mellom å gi nikkende nakke på refleks, og softe men samtidig kraftladde soulballader for sjela.

Et tydelig gjennomført helhetsinntrykk er også takket være hovedinstrumentet, vokalen, som setter rammeverket, og er til syvende og sist Khalids sterkeste kort. Selv om det er tilgjengelig, og lett å like, går det ikke på bekostning av hans autentisitet: Verken konstellasjonene eller vokalen i seg selv lyder tamt eller bærer preg av å være lite genuint. Samtidig klarer 21-åringen enkelt å demonstrere en laidback og samtidig uttrykksfull røst – den mannlige ekvivalenten til popyndlingen i samme sjanger, Billie Eilish (selvsagt skulle de to lage en låt sammen også).

Det er et godt stykke arbeid, som vitner om veloverveide valg, og en bevissthet om balansegangen mellom hva som lyder uekte, generisk, catchy og genuint. Det er en balansekunst som handler om finesse. Og den får Khalid og co. til. Mon tro om «Free Spirit» i sausen av altfor mange urban-pop-produksjoner kunne ha tjent på å skille seg mer ut? Eller er det helt fint å bare bli der? Det går helt fint an det òg.