Karius og Baktus i revidert versjon

Anmelder: Engwall Pahr-Iversen

Egner tok både seg selv og sine skuespill svært så alvorlig, og hadde avgjort store betenkeligheter før han lot Rogaland Teaters barneteater få lov til å la barn spille alle rollene i «Folk og Røvere i Kardemomme By». Han ble imidlertid så begeistret over den forestillingen at han straks sa ja til å la barneteatret spille «Klatremus» noen år senere.

Det er gått fem år siden Thorbjørn Egners elleville figurer Karius og Baktus boltret seg i tanngarden til Jens på Rogaland Teater. Gretelill Tangen og Elisabeth Fjermestad spilte den gang de to tanntrollene som har etterlatt seg et munnhell som har drevet mange barneoppdragere til å finne fram sine påpekende pekefingre etter kampropet: «Ikke gjør som mora di sier, Jens».

Promping

På Stavangerens scene er det Hans Petter Jørgensen og Rune Bjerga som ablegøyer seg gjennom fortellingen i Torfinn Nags regi. Det er ikke spart på verken klovnerier eller frierier til barnelatteren. Det er mer enn i svingene at det går fort unna i arbeidet med å trekke en ganske så kort fortelling til å bli en 45 minutters forestilling.

Etter hvert oppnår de to skuespillerne også stadig bedre kontakt med sitt publikum, og igjen blir en åpenbar sannhet fra barnemiljøet dokumentert: Promping og prompelyder er alltid gøy …

Så får det kanskje heller våge seg at en bestefar stundom må trekke pusten og tenke på en gammel revyvise fra etterkrigstiden – «det holder nå, sa Gundersen, det klarer seg  med det». Heller ikke begrensningens kunst er det naude å ha in mente, men bestefar er heller ikke målgruppen for forestillingen. Den unge garde var på sin side vel fornøyd med sin opplevelse.

Tidens tann

Ellers viser forestillingen at tanntroll tydeligvis tåler tidens tenner ganske godt – uten at de eldes i nevneverdig grad. I hvert fall er det gått 76 år siden fortellingen om «Karius» og «Baktus» for første gang dukket opp i «Den nye barneboka» som ble gitt ut i 1941. Den gang hadde for øvrig Baktus en kjæreste kalt Karoline. At tittelen på boka ble «den nye», skyltes selvsagt at den daværende reklametegneren Thorbjørn Egner – sammen med sin sjef Sigurd Winsnes i reklamebyrået Høydahl-Ohme – også hadde stått sammen om utgivelsen av «Barneboka» i 1940. Bøkene ble gitt ut av Halvorsens bokhandel i Oslo som sto bak en rekke utgivelser av ulike slag i løpet av krigsårene. Fra Egners hånd og penn kom dessuten fortellingene om malermester Klatt-i-Klatt i dem første halvdel av 40-tallet, uten at disse historiene har hatt samme overlevelsesevne som Egners senere fortellinger, eksempelvis om «Klatremus» og «Kardemomme by».

De to tanntrollene fikk sin egen bok utgitt på Cappelen forlag i 1949, og er senere kommet i både mange opplag og i flere nye utgaver, Karius og Baktus hadde sin radiodebut i 1946. I årenes løp har historien gjennom noen forandringer. Kjæresten Karoline er blitt borte, og slutten på historien er blitt endret. I den opprinnelige fortellingen drukner de to i tannkremskum og skyllevann, mens de senere – muligens inspirert av de gamle western-filmene hvor hovedpersonen gjerne red inn i solnedgangen i sluttscenen – forsvinner ut på havet på en flåte, formodentlig for å kunne ta bolig i nye hjørnetenner. I den første fortellingen var nemlig et av poengene at Baktus og Karoline skulle bygge seg en bolig i en av hjørnetennene til lille Jens …

For min generasjon – hvor barnetimen var et fornøyelig holdepunkt og skoletannlegene Eliassen representerte datidens skrekk og gru – var Thorbjørn Egner med sin milde røst en lise for barneører som ikke alltid oppfattet hva den forunderlige fyren – som hardnakket påsto at alle hadde et syskjinborn på Gjøvik, og som ustanselig påpekte at «mjølkeruta kom ifra Skomperud på heia» – egentlig sa. Egners tale var av det overtydelige slaget. Sånn hørt var Hans Petter Jørgensens fortellerstemme forbløffende lik Egners …

• «Karius og Baktus»
• av Thorbjørn Egner.
• Regi: Torfinn Nag
• Medvirkende: Hans Petter Jørgensen og Rune Bjerga
• Spilletid: 45 minutter