– Det er umulig å si nei når Kari Nessa Nordtun gir deg slik tillit

Hvem: Øyvind Jacobsen (48)

Hva: Politisk rådgiver for Kari Nessa Nordtun.

– Hvordan var det å bli politisk rådgiver for kunnskapsministeren i oktober?

– Det var først og fremst hektisk. Jeg fikk tilbudet bare noen få timer før jeg satt med Kari på flyet til Oslo. Deretter har det gått i ett. Jeg har lært mye på kort tid, og har fått svært dyktige kollegaer i departementet. Forhåpentligvis kan jeg bidra litt også.

– Hva var årsaken til at du takket ja til tilbudet? Var det et vanskelig valg?

– Det er kanskje det letteste valget jeg har tatt. Det er umulig å si nei når Kari gir deg tillit til en slik oppgave. Jeg var omtrent ferdig med å pakke før den ganske korte telefonsamtalen med Kari var ferdig. Jeg tror det var et vanskeligere valg for Kari å velge meg, hehe. Det var flere som advarte henne mot det.

– Hvordan vil du oppsummere høsten i regjeringsapparatet for din del?

– Lærerikt. Det er et stort embetsverk med mye dyktige fagfolk. Jeg jobber med mye med kommunikasjon, og har blitt svært imponert over den gjengen som jobber i den avdelingen. Jeg trenger jo knapt gjøre annet enn å gå rundt og fortelle tørre vitser.

– Hvordan synes du det er å samarbeide med Kari Nessa Nordtun?

– Slik alle andre synes det er. Spennende, lærerikt og med en tydelighet på hva som kreves av leveranser. Kari er svært lyttende for innspill fra mange hold, men hun tar alle avgjørelser selv. Og når hun har bestemt seg, da er hun nådeløs og særdeles handlekraftig.

– Hva synes du er det mest spennende med den «nye» jobben din?

– Å få jobbe med dyktige folk som de to statssekretærene Synnøve og Sindre. De har en imponerende oversikt over kunnskapsfeltet. Så er det jo også spennende for en engasjert fyr som meg å diskutere politikk med kollegaer i regjeringsapparatet på andre fagfelt. Jeg har jo meninger om det meste.

– Hva har vært mest utfordrende?

– Å forstå og godta at endringsarbeid er et veldig langsiktig og tålmodighetskrevende arbeid. Høringer, utvalgsarbeid og utredninger gjør at det tar lang tid å få innført og gjennomført politiske endringer. Jeg har respekt for at det må være en utredningsplikt, men frykter samfunnsutviklingen ofte går raskere enn utredningsarbeidet.

– Hva er de største forskjellene med å jobbe politisk på regjeringsnivå sammenlignet med kommunenivå?

– At du lokalt kan se resultater av politiske grep mye kjappere. Og at lokal politikk er mye nærere og sterkere. Jeg har nesten lyst til å si viktigere også. Så er det mediene mye tøffere mot politikere nasjonalt. Det liker jeg. Folkevalgte skal tåle å stå til ansvar for de avgjørelsene vi tar på vegne av folk.

– Hvilke forventninger har du til 2024? Hva tror du blir viktige saker for kunnskapsministeren det neste året?

– Vi må sørge for å legge til rette en skole hvor elevene er mer motiverte for å lære. Jeg tror ikke nødvendigvis det handler om å ha mer faglig undervisning, snarere tvert imot. Vi må ha mer praktisk og aktiviserende læring. Så er endringen i russetiden viktigere for fellesskapet enn mange forstår – og så må vi jobbe videre med å legge til rette for skolemat, flere ansatte i barnehage, sikre like vilkår for offentlige og private og … Det er mye som kan gjøres, men det knallharde økonomiske tider gjør at regjeringen må gjøre vanskelige prioriteringer.

– Så har vi faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Møte med Manchester United» av Ingebrigt Steen Jensen åpner med en beskrivelse av flyulykken til United i 1958. Forbannet ta ham, for jeg har vært nervøs hver gang flyet tar av siden jeg var liten gutt.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Å se andre mennesker oppleve mestring. Spesielt unge som har hatt et tøft utgangspunkt, men våget å sette seg mål – og som så lykkes. Det er så nydelig!

– Hvem var din barndomshelt?

– Det står mellom Ivan Lendl, Jens Weissflog eller Michael Jackson. Tror jeg går for Lendl. En tsjekkisk tennisspiller ingen andre likte, som ble pepet på, men som sto i stormen og leverte resultater.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg blir så voldsom når jeg er engasjert. Jeg tar enormt mye plass. I tillegg burde jeg trent mye mer. Jeg vet hva som står på spill, men det er så fryktelig kjedelig.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Det må vel være å trene det da. Å skeie ut slik andre gjør skjer ganske hyppig for min del, hehe.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for/ mot?

– Urettferdighet. Så er ikke demonstrasjonstog noe for meg. Jeg liker å påvirke mer direkte, men jeg forstår at folk opplever et sterkt samhold i slike protester.

– Er det noe du angrer på?

– Ekstremt mye. Så mye at det er vanskelig å begynne med noe, men jeg burde nok fått meg egne barn da jeg hadde muligheten og det fortsatt var tilbud om slike produksjonsaktiviteter som kom min vei.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jonas Gahr Støre. Ikke fordi jeg er partikanin. Jeg har knapt snakket med ham hittil, men tror vi kunne hatt en nyttig samtale om politisk kommunikasjon. Det må være lov å si.