Navn i nyhetene

Massivt trykk etter premieren: − Det har kommet flere tips

Allerede dagen etter premieren av Tina-dokumentaren har journalist Hans Petter Aass fått nye tips til den uoppklarte saken. Han legger bak seg intense år med å gjennomgå etterforskningsmateriale, og håper han kan bidra til å oppklare saken.

Hvem: Hans Petter Aass

Hva: Journalist i Stavanger Aftenblad

Hvorfor: Han har i over to år gått gjennom etterforskningsmaterialet til saken fra 2000 der Tina Jørgensen forsvant på vei hjem fra byen, og senere ble funnet drept. Det har resultert i dokumentarserien «Tina – Jakten på en drapsmann» i samarbeid med TV2 og Novemberfilm, samt podkastserien «Døden er en mann». Samtlige episoder av TV- og podkastserien ble sluppet 19. oktober.

Fredag er det ett år siden politiet fant den 20 år gamle Tina Jørgensen død i en dreneringskum ved Bore kirke på
Jæren. Hun hadde da vært savnet i en måned.I løpet av den lange tiden har regnvann skylt bort eventuelle spor og bevis som kunne lede politiet til en gjerningsmann. Men i plastsekken som har vært tullet rundt Tina, fant politiet barnåler og gresstrå. Disse blir nå analysert og sammenlignet med nåler og gress fra stedet hvor politiet tror hun ble drept. Arkivfoto: Politiet.

Hvordan har det vært for deg å publisere Tina-serien som du har jobbet så lenge med?

− Det er godt over to år siden vi begynte å jobbe med dette, så det har vært en lang prosess. Nå er jeg lettet over at vi har kommet i mål. Jeg har et brennende ønske om at vi kan bidra til at alle som var glade i Tina kan få rettferdighet.

Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra publikum etter premieren?

− Det har vært et ganske massivt trykk. Jeg har rett og slett ikke rukket å gå gjennom alle henvendelsene, men det er i hvert fall tydelig at denne saken engasjerer.

Har du også fått noen flere tips til løsninger på Tina-saken allerede?

− Ja, det har kommet flere tips. Jeg har imidlertid ikke rukket å studere dem. Det har. som nevnt, vært mange tilbakemeldinger.

Hvorfor valgte du å grave i drapet av Tina Jørgensen?

− Jeg har jobbet med denne saken siden Tina forsvant natt til 24. september 2000. Siden politiet aldri har klart å avsløre gjerningsmannen, er det en sak som er vanskelig å få ut av hodet. Da min arbeidsgiver Aftenbladet og TV2 laget en avtale som innebar både en TV- og podkastserie, fikk jeg en mulighet til å bruke tid på å gå ordentlig inn i saken.

Hvordan har arbeidet med dette preget deg personlig?

− Gjennom alle årene jeg har jobbet med dette, har jeg aldri verken sett film eller hørt lydopptak av Tina selv. Alle som kjente henne har beskrevet henne som veldig levende og livsglad. Tinas etterlatte har samlet inn filmopptak, slik at vi for første gang kan se og høre Tina selv. Det var sterkt.

Hva har de største utfordringene vært i arbeidet?

− Vi har gjennom kilder fått tilgang til det meste av etterforskningsmaterialet i saken, og det er jo et veldig omfattende materiale å sette seg inn i. Å sammenfatte dette, slik at vi både kan presentere våre undersøkelser, presentere forhistorien og samtidig fortelle hvem Tina var på en kort sendeflate, har vært krevende. Det er mye materiale vi ikke har brukt.

Hvordan har samarbeidet med de andre involverte i dokumentarserien vært, det være seg Tinas mor og familie, krimanalytiker Siri Stedje, resten av produksjonen og, ikke minst, politiet?

− Tinas familie, og ikke minst hennes mor Torunn, har stilt seg veldig bak vårt prosjekt. Det har vært viktig. Jeg vil også berømme alle andre som har valgt å stille opp for å fortelle sin historie, inkludert politifolkene som jobbet med saken tidligere og de som jobber med den nå. Jeg tror ingen skal betvile at alle gode krefter ønsker at drapet på Tina Jørgensen skal bli oppklart.

Hva vil du oppnå med dokumentarserien om Tina?

− Hadde vi klart å bidra til at saken blir oppklart, ville det vært fantastisk. Vi har i hvert fall et håp om at vi skal medvirke til at politiet gjenopptar etterforskningen av saken. I tillegg ønsker vi å formidle hvem Tina var og hvordan det er for de etterlatte å leve videre med en uoppklart sak.

Har du fått negative reaksjoner på dette arbeidet og resultatet?

− Jeg har, som sagt, ikke rukket å lese alt, men det er alltid noen som er kritiske når man presenterer et større journalistisk arbeid.

Så noen faste spørsmål til slutt: Hva gjør du for å koble av fra jobb og annet?

− Enkelt: Tid med de nærmeste, venner og trening. Og en del TV-titting.

Hva ser, hører og leser du på selv akkurat nå?

− Jeg leser «Den lange uken» av mine gode kolleger Arild Inge Olsson og Jarle Aasland om konflikten mellom palestinerne og israelerne. Den ble dessverre sørgelig aktuell for et par uker siden.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med, og hvorfor?

− Jeg er en stor fan av Tom Waits. Han virker dessuten som en veldig morsom type. Jeg ville ikke sittet fast i heisen med kjæresten min igjen. Det har jeg prøvd. Det frister ikke til gjentakelse.

Les også: Röyksopp klar med ny turné: – Det blir klubbmusikk på vår måte

Mer fra Dagsavisen