– Mer enn en gang har jeg kjent på dårlig samvittighet ovenfor kone, barn og barnebarn

Hvem: Per A. Thorbjørnsen (65)

Hva: Gir seg etter 36 år i politikken. Er gruppeleder for Stavanger Venstres bystyregruppe, er medlem av formannskapet og kommunalutvalget. Er også leder i kommunalstyret for miljø og utbygging.

– Ett av de beste øyeblikkene i politikken? 
– Det er så mange, men det er egentlig hver gang bystyret settes. Det er det lokale demokratiets høyborg! Jeg blir rørt hver gang jeg ser alle de 67 representantene, mediene, administrasjonen og publikum. Det er mange som synes møtene trekker ut, at det er for mange replikker og innlegg og så videre, men det kan så være. Man må ikke glemme at det er der demokratiet faktisk utfolder seg. Vi velges til å sitte i bystyret. Vi må snakke opp bystyret!

– Hva sitter du igjen med etter alle disse årene i politikken? 
– Betydningen av tålmodighet! Å tenke at løsningen på et problem er der, men kanskje lenger fremme. Så det er viktig å holde på saker fra idé til realisering. Hvis man tror at det er kort vei til endelig beslutning er jeg redd man blir skuffet. Langsiktighet og godt arbeid lønner seg rett og slett.

– Har du noen planer for tiden etter politikken?
– Nei. Men det er heldigvis en stund til ennå. Nesten 20 måneder, tror jeg. Det er fint å ha litt tid på seg. Jeg gir meg jo ikke fordi jeg er lei, det er mer en prioritering. Jeg elsker politikk, ulike møter, rådhuset og det å kunne være med å påvirke. Men det er lenge nok med 36 år. Nå kan jeg trygt gi roret videre. Det som frister mest er fritiden. Det er oftere regelen og ikke unntaket at man kommer på kontoret før klokken 08 og går hjem klokken 21 om kvelden. Mer enn en gang har jeg kjent på dårlig samvittighet ovenfor kone, barn og barnebarn. Så jeg vil gi en takk til min familie for deres tålmodighet i alle disse årene.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det spørsmålet her, har jeg tenkt at jeg skulle få noen ganger. Men det er vanskelig å svare på. Nå leser jeg Ketil Bjørnstads bøker om 60-, 70-, og 80-tallet, «Verden som var min»-serien. De bøkene treffer meg. Bjørnstad er født samtidig som meg og har sett mange av de samme tingene som meg. Vi har hatt to forskjellige liv, men det er meningsfullt å lese om personlige og historiske hendelser på en slik måte.

 – Hva gjør deg lykkelig?
– Det er familien og samholdet. Det å kunne være sammen med hele gjengen over lengre tid. Vi har prøvd å holde på en felles middag annenhver uke. Det er ikke alltid det går, men når det gjør det er det fint. Det rart å tenke på hvor meningsløst det er å bruke så lang tid på å lage mat til 16 stykker og så se det bli spist opp så fort, men tiden med familien er utrolig flott.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Min kone spurte meg for en drøy uke siden om jeg kunne vaske innsiden av vinduene. Det er ennå ikke gjort. Et typisk eksempel på at jeg kan utsette visse ting.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Min kone. Fordi da kunne jeg ikke gått i noen møter og mest sannsynlig ikke tatt noen telefoner heller. Da hadde det vært bare oss to. Så da kunne den heisen gjerne stått fast lenge for min del.