Krigen i Stavanger:Her var Gestapos torturhus

«Jeg ble arrestert fra hjemmet, og de slo meg i ansiktet med nevene mens jeg ble ført til fengselet. Under forhørene på Egenesveien ble jeg slått i ansiktet, i hodet, over ryggen og ellers over hele kroppen med gummibatonger og trekøller. Også beina fikk sin behandling. Likeledes ble jeg hengt opp etter et tau festet under haken bak ørene. Mishandlingen ble jeg utsatt for hver dag i 10–12 dager»

Dette er ordene fra en arrestant i forbindelse med en sabotasjebrann gjengitt i boken «Motstandskampen 1940-1945». Fangen led den samme skjebnen som mange andre nordmenn etter at Gestapo innførte bruk av tortur i forbindelse med avhør av politiske fanger.

Fra eldrehjem til fengsel
I dag, 70 år etter krigens slutt, er Solvang et omsorgshjem for eldre. Bygningen, som ligger i krysset Eiganesveien og Wessels gate, hadde den samme funksjonen da det ble bygget i 1937. Huset ble tegnet av den kjente Stavanger-arkitekten Gustav W. Helland i 1936. Under krigen hadde Solvang adressen Eiganesveien 17. Gestapo, som var en av flere grener innen nazistenes politiapparat flyttet inn høsten 1942.

– Solvang lå sentralt i Stavanger. Det var nytt og moderne. En ruvende bygning på fem etasjer. Slike bygninger var det få i Stavanger på den tida, forteller lokalhistoriker Reidar Frafjord.

Gestapos oppgave var å slå ned på alt motstandsarbeid i Stavanger-distriktet. Mistenkte, fanger og arresterte ble avhørt i kjelleren. Der var det 11 celler på 2x3 meter. Tortur var utbredt. Metodene var brutale. Slag og spark, slag med gummibatonger og trekøller under føttene og resten av kroppen. Fangene hadde også håndjern som var designet slik at de strømte seg jo mer fangen rørte seg. Flere motstandsfolk endte sine dager i Eiganesveien.

Sju nordmenn
– Det var brutalitet på sitt verste. Omfattende mishandling. Smerteskrikene kunne høres av tilfeldig forbipasserende på gata, sier Frafjord.

Cellene lå ut mot Wessels gate

I 1945 var det 24 tyskere og sju nordmenn i Gestapo-avdelingen. Avdelingen ble ledet av Arnold Hölscher. En mann i midten av 40-årene, som hadde jobbet 23 år i kriminalpolitiet i Hamburg før krigen. Den brutale torturisten hadde også lokale nordmenn i staben. Nordmennene var også delaktige i torturen av sine egne.

I 1995 ble bygningen totalrenovert. Fasaden er likevel den samme. At eldrehjemmet en gang var et torturfengsel er det lite tegn på i dag. I dag er de 11 cellene blitt en peisstue og vaskerom. Torbjørn Haraldsen har vært vaktmester ved Solvang i 13 år. Han sier det er få dokumenter og papirer fra krigsperioden.