Stavanger

Kompiser satser alt på Nettmat

Thomas Bergo og Frode Amdal har så stor tro på at folk vil ha ferdighandlede middager med lokale råvarer hjem på døren at de satser sparepengene og jobber 18 timer i døgnet.

Bilde 1 av 2

Konseptet er kjent fra før. Kundene abonnerer på middager for en uke, levert hjem på døren med oppskrifter og råvarer. Det er allerede store aktører på markedet. Likevel tar gründerkompisene Thomas Bergo fra Randaberg og Frode Amdal fra Sandnes opp kampen om husholdningene med lokale råvarer fra lokale bedrifter.

Åpnet i april i år

– Vi har jo så bra mat og råvarer her lokalt – nærmest i hagene våre, sier Thomas Bergo.

Ideen ble til julaften 2013. Juni 2014 hadde de sitt første møte med nettsideutviklerne. Den 24. april i år åpnet de Nettmat.no.

– Begynnelsen gikk ekstremt tregt. Vi startet med 20 kunder. Det gikk seigt opp til 40. Så var vi litt i mediene. Da hoppet vi fra 40 til 100 kunder i løpet av to uker, forteller Bergo.

Men 100 kunder er ikke nok til at butikken går rundt. Både Bergo og Amdal har lange dager, ofte 18 timer, og de har ennå ikke tatt ut lønn. Overskuddet fra leveringene går til videreutvikling av konseptet.

– Vi må lære alt fra bunnen av. Det er lange dager, men det er spennende og lærerikt. Vi sliter for vår egen bedrift. Det er bare givende, sier Amdal.

For at det skal bli god butikk må Nettmat opp i 400 kunder. Kameratene håper å nå det målet i slutten av året.

– Da må vi også ansette to nye folk. Ved 1000 kunder må vi ha seks nye folk, sier Bergo.

100 oppskrifter så langt

Oppskriftene er utviklet av Stian Gjerstad Iversen, kjøkkensjef og medeier i restauranten Cafe de France i Stavanger.

– Verken jeg eller Frode er kokker. Stian har hjulpet oss enormt mye. Vi er utrolig takknemlige for at han sa ja til å bli med. Til nå har han utviklet 100 retter. Det er imponerende hvor kreativ han er, sier Bergo.

Det er ikke bare barnefamilier som ønsker mat levert på døren.

– Først trodde vi at 80 prosent av kundene våre ville være travle familier med jobb, tre barn og 17 hobbyer. Men barnefamilier er bare 50 prosent av kundene våre. Vi har samboerpar og enslige, sier Bergo.

Tilbakemeldingene er mange.

– Vi får mye ros. Det er greit å vite hva man gjør riktig. Men også konstruktiv kritikk er veldig nyttig, sier Amdal.

Hver søndag kjører de ut eskene med mat fra Egersund i sør til Randaberg i nord.

– Middagene skal være sunne og varierte, spiselig for barna men også spennende for mor og far, forklarer Bergo.

Framtidsplaner

Kundene kan også hente maten ved lokalene på Forus. Her åpner de til høsten også en butikk hvor de kan selge mat som ikke er middagsrelatert.

– Vi har store planer. Et stort ønske er å tilby menyer til single og enslige, folk med allergier, folk som trener mye eller ikke spiser svin. I tillegg vil vi kunne tilby gourmetpakker til selskap. Enten det er jenteforening eller guttekveld, sier Bergo.

– De beste trenger ikke være først
Professor Håvard Hansen mener det er bedrifter som justerer seg etter markedet som overlever.

Nettmat.no konkurrerer med to veletablerte aktører som Godt levert og Adams matkasse. Den største mat på døren-bedriften i Norge, Godt levert, leverer til 30.000 norske hjem.

– Det er ikke nødvendigvis de første som gjør det best. De som overlever er de bedriftene som tilfredsstiller forbrukerne og markedet, sier Håvard Hansen, professor på Handelshøgskolen ved UiS.

Han har tro på markedet med å levere mat på døren. Folk har penger til å kjøpe seg ut av nødvendigheter som å gå i butikken.

– Dette er et tilbud for alle som vil gjøre hverdagen lettere. Det som er viktig for forbrukerne er et konsept som faller i smak, levering og betaling – og selvsagt utvalg av menyer, sier Hansen til RA.

– Lokalprodusert betyr lite
Nettmat leverer kun lokalproduserte råvarer. Det mener professoren ikke er så viktig.

– Mange er opptatt av kortreist mat, men jeg tror andre behov er sterkere. Primært er folk opptatt av å spare tid. Pris, levering, utvalg og enkeltheten veier mer enn at maten er lokal, mener han.

Professoren har også råd til gründere som vil satse på den gode ideen sin.

–Fellestrekkene hos dem som har fått det til er at de har snudd på hver krone for å spare kostnader og jobbet så svetten siler selv – uten å ansatte folk for tidlig, avslutter Hansen.

Mer fra Dagsavisen