Kommentar: «Ikkje kødd med Pedersgadå»

I Stavanger er det en vanlig oppfatning at «internasjonalt» og «urbant» er det samme som «høyt». De som tørster etter den slags bør heller ta turen til Pedersgata og Nytorget.   
Folket har sagt sitt om sentrumsplanen, som med sine forslag om åpning av Skolebekken i Klubbgata, utfylling av havneområder, høyhus i Bjergsted og ved jernbanestasjonen, er spektakulær. Planen setter ord på manglene i Stavanger sentrum, slik som fraværet av lokaler for store bedrifter, og den har i seg en del av kulheten vi finner i urbane forbilder som København, Berlin og Barcelona. Bystrand, grønne lunger (gjerne med grønnsaksdyrking), bygninger der det er liv i førsteetasjene – alt dette er påfunn enhver arkitekt eller byplanlegger har i verktøykassen sin.

En del av de kule tingene er basert på uspektakulær sunn fornuft, som at det bør være liv i førsteetasjene. Alle som husker Våland og Storhaug tilbake til 70- og 80-tallet minnes slakterne, «snobene» og kolonialene som forsynte nabolagene med brød, lungemos og lørdagsgodt. Da «snobene» og slakterne forsvant mistet nærområdene mer enn møteplassene, den sosiale kontrollen glapp også. Da den siste «snobå» på Våland gikk under rundt årtusenskiftet, mistet området rundt Våland skole innehaverens skarpe blikk. Ungene i strøket måtte oppføre seg hvis de skulle handle på «snobå», nemlig. Det var denne sosiale kontrollen som forsvant i Harlem nord på Manhattan i New York. Vaskeriene i førsteetasjene ble nedlagt fordi folk flest fikk seg vaskemaskiner, nabolaget mistet de årvåkne øynene og dealerne overtok gatene.
Sosial kontroll kan puttes inn i en sentrumsplan, det samme kan strender og påfunnene som gjør byen vennligere å bruke. Mangelen ved planleggernes forslag er verre å få øye på, rett og slett fordi det ligger i arkitekters natur å styre menneskelig atferd gjennom tegninger, modeller og animasjoner. Dét arkitektene er dårlige på er alt som skjer når de ikke lager tegninger, modeller og animasjoner. I Stavanger er Nytorget og Pedersgata det beste eksempelet på hvor vellykket ikke-arkitektur og ikke-byplanlegging kan være. Den stormannsgale planen om å grave opp hele området for å lage underjordisk parkeringshall er heldigvis skrinlagt. Kinoplanene som ble kastet fram for noen år siden, er kastet vekk. Tinghusplanene surrer fremdeles rundt, selv om det er vanskelig å se for seg en så monumental bygning i et småhusstrøk uten å jevne kvartaler med jorden. De mer eller mindre desperate planene for Pedersgata og Nytorget har vært en frelse for Pedersgata og Nytorget. Ingen bygger nytt i et strøk som er i planenes limbo, vedlikeholdet er så som så og best av alt er det lave leienivået.

Hipsterne har overtatt Fargegata/Øvre Holmegate og nabolaget til Tou Scene med sine praktfulle fullskjegg og økologiske ølsorter. Pedersgata/Nytorget er ikke hipsterfri sone, strøkets kvalitet er derimot innvandrersjappene, innvandrerrestaurantene og den kanskje mest internasjonale og urbane gatestubben vest for Grønland i Oslo. En av de beste sushirestaurantene i landet ligger et steinkast fra den burmesiske sushi-kiosken som innimellom er minst like god. Polakkene, thailenderne, burmeserne, tyrkerne og alle de andre har laget en gatemiks som svinner hen på Grünerløkka i Oslo, fortrengt av gentrifiseringen som også begynner å bli synlig i deler av Stavanger Øst.
Arkitektkonkurranse for Nytorget og Pedersgata er nevnt som et grep i sentrumsplanen, trolig for å rydde opp, få kontroll og kreere urbane miljøer som like gjerne kan floppe. Faren er at forsøk på arkitektopprydding i et strøk som har fått vokse vilt og fargerikt fordi politikerne og planleggerne aldri blir enige, ender med at dagens kvaliteter blir presset ut. I Oslo ruller debatten om hvordan matbutikken Sultan på Grünerløkka ble fortrengt av enda en kjede-kjedelig espressokafé. Den mye omtalte delen av hovedstaden bruker enorme summer på å framstå som autentisk og kul, men er i ferd med å bli fylt opp av Disney-versjonene av amerikanske diners. I Pedersgata risikerer vi at hele rekken av innvandrersjapper feies vekk hvis arkitektene og planleggerne får gjennomslag for en arkitektkonkurranse der det garantert skal tenkes «signalbygg», ispedd grønne lunger, takdyrket veganmat, hipster-ølbuler og alt det andre som er pensum på arkitekthøyskolene.

Pedersgata og Nytorget må forbli arkitektfrie og planløse soner av Stavanger. Det viktigste tiltaket for å sikre at en internasjonal og urban by forblir internasjonal og uban, er å sørge for så lave leiepriser at burmeseren som driver sushisjappen har råd til å drive videre. Sentrumsplanen har ikke status quo eller «ikkje kødd med Pedersgadå og Nytorget» som et forslag, men politikerne må ta med seg advarselen om at ikke-planer også kan være gode planer. Pedersgadå og Nytorjå trenger ikke å bli striglet.