Kinas kullknuser

KOMMENTAR: I andre tider ville den kinesiske oljetoppen Fu Chengyus kritikk av Kina rett og slett ha vært ukinesisk, skriver Bjørn G. Sæbø fra ONS på Tjensvoll.

Rogalandsavis

Alt er voldsomt med Kina. Størrelsen er gedigen. Megamillionbyene og milliardbefolkningen. Kulturen og tradisjonene som følger 2000 år gamle linjer. Omveltningene som har kostet millioner av liv. Og miljøproblemene i Kina, der smogen i Beijing er mye verre enn i andre byer. Ikke rart da at Fu Chengyu, styreleder i Kinas petroleums- og petrokjemiselskap Sinopec, på tirsdagens konferanse om energi og geopolitikk svingte pisken aldeles voldsomt over sitt eget lands miljøproblemer. I andre tider ville den kinesiske oljetoppen Fu Chengyus kritikk av Kina rett og slett ha vært ukinesisk.


Mens Iran, Irak, Syria, Russland, Trump og sanksjonene hans fikk stor plass på ONS’ konferanse om sikkerhet og global energipolitikk, var det kinesisk kullforbruk som opptok Kinas mest profilerte utsending på Tjensvoll denne uken. Som kjent har den økonomiske veksten i Kina dabbet av de siste årene, noe som gir konsekvenser langt inn i norske lommebøker. Oppbremsingen er til å leve med, mente Fu, for det er ikke farten i veksten som er trøblete for Kina – og dermed resten av verden. «Kvaliteten i veksten får er det store problemet. Energimiksen vår gir store problemer, vi har forferdelige miljøproblemer i Kinas storbyer».


Som styreleder i Asias største raffineriselskap har Fu Chengyu trolig kontakter utover det gjennomsnittlige. «Da utenlandske venner for 15 år siden påpekte miljøproblemene våre, skjønte vi ikke hva de snakket om. Nå er holdningen en annen. Nå rammes barna våre.»
Kinas kullforbruk er massivt og utgjorde 69 prosent av energimiksen i landet i 2012, mens olje sto for 17 prosent, gass 7 prosent og fornybar 9 prosent. Parisavtalen, kinesisk selvkritikk, CO2-avgifter og et mål om et moderne energisystem begynner å få smogen til å bli lettere over Beijing. Innen 2030 skal kull ned til 47 prosent av energimiksen, ikke-fossilt 20 prosent, oljeforbruket antakelig stabilt, mens gass, spesielt LNG vil øke til 15 prosent. Gassprodusentene som er til stede på Tjensvoll denne uken bør i hvert fall oppdatere regnearkene sine.


Gassmarkedet i Kina har gått fra kjøpers til selgers marked, økningen bare i fjor var på 46 prosent. «Flytende naturgass (LNG) vil dominere Kinas energitransformasjon», understreket styreformann Fu. Og siden Kinas middelklasse har vokst fra 400 til 500 millioner mennesker – tilsvarende EU-befolkningen – men bare bruker en tredel av USAs energi og halvparten av Tysklands pr hode – vil mye av diskusjonen om energi dreie seg om Midtens rike.

Kullet forsvinner ikke, men det blir mye renere, forsikret Fu Chengyu. Renseteknologien vil bremse CO2-utslippene kraftig. Og selv om Fu Chengyu ikke kalte Donald Trump elefanten i rommet, er det likevel klart at USAs president står langt fremme i køen av aktører som skaper global usikkerhet. «Den største usikkerhetsfaktoren er Trump. Ingen vet hva han gjør i morgen, men USA kan ikke kontrollere hele energisektoren», sa Fu Chengyu.

I verste fall kan Trumps handelskriger og sanksjoner sammen med mulige kollapser i oljeproduksjonen i Irak, Venezuela, Iran, Nigeria og Libya føre til at kineserne må brenne mer kull på grunn av høyere oljepriser. «Men det vil skje med ny og bedre kullrensing», forsikret Fu Chengyu.  
Kineserne kommer overalt der infrastruktur bygges. Mobilselskapet Huawei er stadig sterkere til stede i Norge, kinesiske entreprenører snuser på Rogfast og har allerede bygd bruer og veier i Trøndelag. Den som vandrer litt rundt på det enorme ONS-området på Tjensvoll denne uken vil også få med seg at den kinesiske representasjonen er merkbar – selv om det ikke finnes et eneste kinesisk oljeselskap med kontor i Norge.
På ONS-2016 var gass som en klimavennligere overgang fra fossil til fornybar energimiks et tema i mange konferansesaler, både i salene med og uten miljøforkjempere til stede. På ONS-2018 understreker kineserne at poenget er tatt, og gass puttes inn i stadig større deler av landets energiforbruk.

Oljemesså er en trendstudie. I år er trenden ikke minst at miljø trenger seg inn i alle oljebransjens kroker, og for å si det med oljeanalytikeren Helima Croft: «2018 er året da geopolitikk kom tilbake». Og med den kom også kineserne.