Helt naturell

Min samboer har nå begynt på en vitenskapelig «foryngelseskur» med kremer og diverse behandlinger for å dempe bølgehøyden eller dybden på sine rynker.

Dessuten skal det som kalles for kalkunhals gjøres rent designmessig mer menneskelig. Hun er en slags prøvekanin under kyndig veiledning av leger. Vi har tidligere hørt om Leger uten grenser, her er det snakk om leger uten rynker. Tre måneder skal denne kuren ta. Tre måneder med forbud mot å bevege seg i sollys, noe som i Rogaland kun må betegnes som et hypotetisk forbud. Det betyr at hvis jeg bokstavelig talt skal leve som hennes samboer, så må også jeg i tre måneder leve i en skyggetilværelse. Vi kan med andre ord glemme sydenturer og i stedet sikle etter regntunge billigbilletter til Bergen og Nedre Vats.

I motsatt streben har min sønn lenge jobbet for å få rynker, i alle fall bli eldre. Slippe å vise legitimasjon i helgene på Rema 1000, samt kunne innta de mer celebre tilbud i byens natteliv. For han finnes det dessverre ingen kremer som kan gjøre ham gammel nok i en fei.

Min datter er tilfreds med alderen, men klarer knapt å gå en uke uten samme hårfarge dandert med en overleppe med og uten Botox. Hadde hun ikke vært hudpleier med god tilgang til godteriene ville jeg trodd hun var paranoid i sin higen etter å kamuflere seg mot torpedoer.

Jeg selv derimot er helt naturell. Jeg skjems ikke av mine få rynker. Prøver tvert imot å framheve dem for å se litt mer kritisk intellektuell ut, i motsetning til de som strutter av apatisk botoxutseende. Selv om jeg for lengst har passert de 50, så viser jeg av og til legitimasjon på polet og på bussen. Forleden trodde jeg at jeg fikk barnebillett av en ung humørløs sjåførjypling, inntil jeg studerte billettene nærmere og oppdaget til min forskrekkelse at han hadde misforstått og gitt meg honnørbillett.

Med andre ord har vi en i huset som vil bli eldre, en som vil bli yngre og en som vil bli en annen enn den hun er. Det er visst bare meg som fullt ut har aksept å være seg selv...