Gutierrez i bresjen mot netthets

– Jeg merker at all «støyen» og alle tilbakemeldingene gjør at jeg aktivt sensurerer meg selv, og det er klart at det er begrensende for min rolle som folkevalgt. Samtidig er det andre som har det verre, og som kanskje har hatt det så tøft at de ikke orker å stå fram i en slik kampanje. Jeg har vurdert å gi meg med politikk, men hvis jeg gir meg, hvilket signal sender det ut?

Det sier Annamaria Gutierrez. Bystyrerepresentant for Venstre og leder i kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) i Stavanger.

I juli sa hun ja til å stille opp i Amnestys kampanje #stoppnetthets, hvor blant annet hun og 18 andre kvinnelige politikere er intervjuet om netthets og erfaringer rundt dette.

– For meg er det veldig viktig å stille opp på dette. Ikke bare for min egen del og for å få fortalt min egen historie, men også fordi jeg har vært vitne til hvordan andre kvinner blir behandlet i lokalpolitikken. Et hat som kan føre til at kvinner gir seg i politikken, eller at man ikke engang tør å begynne, sier Gutierrez til RA.

– Personlig velger jeg med omhu hvilke saker jeg skal gå inn i og ikke. Det er noen saker jeg bare ikke orker å ta tak i, eller orker å engasjere meg i. Som for eksempel innvandringsdebatter. Og det er rett og slett fordi det blir for mye «støy», legger hun til, og forklarer at det er et ord hun bruker om netthetsen og de negative tilbakemeldingene.

LES OGSÅ: Tonje Brenna (Ap): – Jeg har ment siden 2011 at nettroll sprekker i sola. Det tror jeg ikke lenger

Opplever mye «støy» 

Gutierrez sier hun opplever mye «støy», og at hennes cubanske og ungarske bakgrunn ofte blir dratt fram.

For eksempel i debatten om statuen «Kånå» skulle bli værende på Lille Sølvbergtorget eller flyttes tilbake til Torget.

– Jeg leder jo et utvalg som tar for seg kultur og idrett. Norsk kultur. Jeg som ikke er etnisk norsk engang. Så det har jeg fått høre en del ganger, og i saken om «Kånå» var det jo enkelte som mente at jeg ikke har noe jeg skulle sagt fordi jeg ikke er herfra, sier Gutierrez.

LES OGSÅ: Trine Skei Grande (V): – Noen sier faktisk «unnskyld» og går inn på nettet og sletter hetsen

2 av 3 har opplevd hets

I en undersøkelse gjennomført av Amnesty International i Norge kommer det fram at 2 av 3 kvinnelige politikere har opplevd netthets.

I befolkningen generelt har mer enn 1 av 10 kvinner blitt trakassert på nett.

Undersøkelsen avdekker at flere kvinnelige politikere utsettes for omfattende netthets, ofte når de uttaler seg om enkeltsaker. Politikerne opplever at det å uttale seg om enkeltsaker i offentligheten er den viktigste årsaken til at de blir hetset. At de er kvinner, og gjerne kjente kvinner, er også medvirkende årsaker til hetsen.

LES OGSÅ: Anna Kvam (MDG): – Jeg blir kalt dum og stygg og at jeg er en baby

Høyreekstrem nettside

Det verste Gutierrez har opplevd var da hun i 2016 uttalte i formannskapssalen at Odins Soldater burde fjernes fra gatene.

Da kom reaksjonene – både fra ytre høyre og ytre venstre. Kommentarene gikk blant annet ut på at hun ikke egentlig bryr seg om saken, men at hun bare er et «oppmerksomhetssykt kvinnfolk som rir bølgen», at hun ikke er norsk nok og derfor ikke egner seg til å uttale seg om saken.

Så oppdaget hun navnet sitt på en høyreekstrem nettside. 

– Denne siden listet opp mennesker de mener bør sendes tilbake der de kommer fra, og begrunnelse på hvorfor de bør sendes tilbake. Min begrunnelse var at jeg ville hindre Odins Soldater å patruljere i Stavanger, sier Venstre-politikeren.

– Jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt, og jeg var heller ikke forberedt på hvordan jeg skulle takle det. Da jeg ble kjent med nettsiden «friket» jeg helt ut. Er dette en direkte trussel? Er jeg og min familie i fare? Skal jeg melde det til politiet? Får du en hatmelding på messenger eller SMS ser du hvem det er fra. Det som er skummelt med s dette er at du ikke aner hvem som står bak. Selv om jeg etter hvert skjønte at det ikke var en direkte trussel, synes jeg det var skummelt, sier hun.

LES OGSÅ: Hadia Tajik (Ap): – Hat kan ikke få stå uimotsagt

Alarmerende utvikling

Gutierrez synes utviklingen når det gjelder netthets er alarmerende.

– Når du får meldinger som «Du er en skam» og «landssviker», så er jo det ord som gjør noe med deg, sier Gutierrez.

– Hvordan påvirker det deg å få sånne meldinger? 

– Til å begynne med ble jeg jo skremt, for jeg er verken særlig tøff eller modig. Nå blir jeg egentlig mest oppgitt og sint, og jeg har innsett at for noen kommer jeg aldri til å bli god nok uansett. Det virker som om enkelte tror at det hjelper å sende meg stygge meldinger om kvelden, eller at hvis de sender nok stygge meldinger så gir jeg meg eller endrer mening. Da går det en liten faen i meg, sier hun.

– Når går ytringsfrihet over til å bli hets? Hvor går grensen? 

– Enkelte sier jo at din ytringsfrihet slutter når du begrenser min. Når jeg er redd for å si noe fordi jeg er redd for reaksjonene, da har dine ytringer begrenset mine, sier Gutierrez.

– En kan si mye og argumentere godt for sin sak uten å komme med hatefulle ytringer. Når kritikken går på person og ikke lenger på sak, så er en grense nådd, legger hun til.