Nyheter

Et samfunn med plass til alle

DEBATT: Kampen om tidlig ultralyd er en kamp om hva slags samfunn vi skal ha.

Av: Anne Kristin Bruns, leder for Rogaland KrF Kvinner

Vi sitter i sofaen og har en liten runde på hva vi er takknemlige for. Min gode venn som har Downs syndrom sier oppglødd: «Jeg elsker livet. Jeg er så glad i mine foreldre og mine søstre. Jeg er veldig heldig». Det gjør noe med oss alle som får høre nettopp dette. Jeg ble rørt og  hadde vært fattigere om jeg ikke hadde henne i livet mitt. Tenker vi gjennom nettopp denne siden av spørsmålene når vi diskutere bioteknologi? Om kort tid skal Stortinget behandle bioteknologiloven. Frp, SV og Arbeiderpartiet foreslår en kraftig liberalisering av lovverket. Sammen åpner de for betalt eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og utstrakt gentesting av ufødt liv. KrF kjemper  for å stoppe disse endringene.

Konsekvensen av forslaget om tidlig ultralyd til alle gravide og NIPT-test, vil føre til at man oftere oppdager ulike utviklingsavvik hos barnet i mors liv. For disse diagnosene som for eksempel Downs syndrom finnes det ingen behandling, alternativet blir for mange at man opplever et press til å ta abort. Dersom staten tilbyr seg å finansiere dette, er det et kraftig signal om at noen barn er mindre ønsket i samfunnet vårt. I Danmark og Island har det offentlige tilbudet om tidlig ultralyd resultert i at det knapt fødes barn med Downs syndrom, da 9 av 10 velges bort. Kampen om tidlig ultralyd er altså en kamp om hva slags samfunn vi skal ha og om samfunnet virkelig har plass til alle. Jeg ønsker at vi skal ha et samfunn der det er plass til alle. Da må vi også legge til rette for de viktige tilbudene for barn/ungdom og deres familier som har ekstra behov. Her har vi et stykke arbeid å gjøre. Alle barn har rett til å kjenne til sine egentlige foreldre. Denne retten er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Ved innføring av eggdonasjon og assistert befruktning for enslige vil barn bli fratatt denne muligheten.  Barnets rett og behov for å vite hvor det kommer fra må være det mest tungtveiende argumentet. Derfor er KrF kritiske til stadig nye måter å lage barn som ikke vil vokse opp med sine genetiske foreldre på. Den samme problematikken gjelder i spørsmålet om assistert befruktning til enslige. Stadig flere politiske partier fremmer politikk som gjør biologien helt irrelevant i hvordan barn blir til.

Med all denne kunnskapen mener KrF at vi må være føre var i endringer ved bioteknologiloven. KrF mener at barns rett til kunnskap om sitt opphav og at syke og funksjonshemmedes likeverd er viktigere enn å benytte seg av teknologiens stadig nye muligheter.

Mer fra Dagsavisen