– Ekstremt få ekstremister i vårt distrikt

– Det er utrolig få som er radikalisert i distriktet sier Ellen Heggli Snilsberg, som er forebyggende og radikaliseringskoordiantor i Sør-Vest politidistrikt.

Sammen med analytiker Anette Frøyland har hun kartlagt og vurdert 79 personer fra 2015 til høsten 2017. De 79 personene er sjekket etter tips fra publikum, foreldre, lærere, venner, medelever og sosiale medier.

– Mindre enn en håndfull er radikalisert. Med en håndfull mener jeg under fem personer, sier Heggli Snilsberg til RA.

Disse personene er kategorisert som både «sannsynlig» og «ikke sannsynlig» til å utøve voldelig ekstremisme.

Har flyttet

Ingen av personene har på nåværende tidspunkt bostedsadresse i distriktet, men de har hatt det tidligere. Kun én av disse er radikalisert høyreekstrem. Resten er islamister. Ifølge politiet er det ingen arena i distriktet hvor det ytres støtte til ekstrem islam.

– Forskning viser at personer som er blitt radikalisert i Europa trekkes fra kriminelle miljøer, sier Frøyland.

LES OGSÅ: Få høyreekstreme i Rogaland

Fellestrekkene blant de 79 personene som politiet har vurdert i distriktet er liten tilknytning til samfunnet.

– De har lav utdanning, løs tilknytning til arbeidslivet. Ofte har de fysiske eller psykiske helseproblemer. Nesten alle er menn. Mange er unge. Over halvparten er født på 1900- og 2000-tallet. Den yngste som er vurdert er født i 2007. Den eldste 1964, sier Heggli Snilsberg.

– Mange befinner seg også i kriminelle miljøer. Et annet fellestrekk er at de tidligere er dømt for grov vold. Et annet fellestrekk er at de har et negativt syn på Staten, sier Frøyland.

Blant de 79 personene som er vurdert som islamister eller ikke, er ingen etnisk norske. Blant personene som er vurdert som høyreekstreme er det nordmenn, polakker og russere, ifølge rapporten til Sør-Vest politidistrikt.

– Er en stabil og rolig region

Det er liten grunn til bekymring.

Det mener SAMVER-leder Ingrid Hauge Rasmussen. Hun synes heller ikke at folk i distriktet uroer seg unødvendig.

– Folk har en edruelig tilnærming til dette. Regionen vår har ikke store utfordringer, verken når det gjelder islamister eller høyreekstreme. Vi bor i en stabil og rolig region, sier SAMVER-lederen til RA.

Samordningsgruppen har eksistert i tre år. I løpet av disse tre årene har det ikke vært tatt opp noe som det er grunn til å bekymre seg over, ifølge Hauge Rasmussen. Kommunene gjør forebyggende arbeid for å hindre utenforskap. – Men det viktigste arbeidet kan faktisk være hva vanlige folk gjør på sin arbeidsplass, i nærmiljøet og på fritiden. Vær åpen, snakk med folk rundt deg, som du ser trenger en ekstra dytt inn i fellesskapet, sier hun.

– Rekrutterings-stopp

Det er fremdeles radikalisering i Norge, men den er svekket.

Det sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, som snakket om trusselbildet og trender under konferansen i går.

– Rekrutteringen til ISIL har stoppet. Det er lite sannsynlig at norske fremmedkrigere kan returnere uoppdaget, sier han.

Tallene er usikre, påpekte Hoffman, men det har reist om lag 100 fremmedkrigere til Syria og Irak. 35 er fremdeles der. 30 har returnert, et 30-talls er drept, 14 er etterlyst og 30 personer er siktet – hvor flere har blitt domfelt.

– Et paradoks at vi sitter her i dag

– Hadde terrorisme vært en sykdom, hadde ingen brydd seg.

– Sannsynligheten for å bli rammet av terroristisk vold er minimal. Det er nesten et paradoks at vi sitter her. Om det terror hadde vært en sykdom, hadde man aldri tenkt at det var en epidemi. Man hadde fortsatt som før og isolert enkelttilfellene. Likevel blir det oppfattet som en epidemi, sier ekstremismeforsker ved Oslomet, Lars Gule, som snakket om ekstremisme og moralsk panikk under SAMVER-seminaret.

– Brukes «ekstremt ofte»

Gule åpnet med å definere «ekstrem», som er et «ekstremt mye brukt adjektiv», ifølge forskeren.

– Ordet kommet fra latin og betyr det ytterste eller det verste. Men noe ekstremt må være ekstremt i forhold til noe. På 60-tallet var det så ekstremt med gutter med langt hår at de ble sendt hjem fra skolen. Det er ikke ekstremt i år.

Gule snakket mye om moralsk panikk. Hvordan samfunnet reagerer på terrorisme og ekstremisme.

Gule poengterte at det ikke er fremmedkrigere som er dømt for konkrete handlinger, foruten at de har oppholdt seg i Syria eller Irak.

– De er heller ikke dømt for konkrete planer. Det er en grov tilnærming til aktører i en blodig borgerkrig. I rettssakene har det vært reduserte beviskrav. Ja, jeg er ingen ekspert på akkurat juss, men jeg har vært i en del rettssaker. Bevisene er tynne. Det er en svekkelse av rettssikkerheten, sier Gule.

PST kommenterte

Fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, kommentere Gules utsagn da PST hadde foredrag.

– Jeg er enig i at sannsynligheten for å bli rammet av terror er minimal. Jeg er uenig i at vi går i en retning mot å bli et mer overvåkende samfunn. Det er helt feil. Vi overvåker målrettet og få personer, kommenterte Hoffman.