Egenverdi for husdyrene?

DEBATT: Debatten om dyrene i kjøttindustrien har gått varm etter NRK Brennpunkt. Reaksjonene er sterke.

Skrevet av: Marie Henriksen Bogstad, agroøkolog i NOAH - for dyrs rettigheter

Debatten om dyrene i kjøttindustrien har vært intens den siste uken, spesielt etter NRK Brennpunkt sin dokumentar som viser skjulte opptak fra innsiden av den norske griseindustrien. Folk har reagert med skrekk og gru - det er avskyelige, fryktelige bilder. Av næringa selv betegnes det som skrekkeksempler, og Nortura har politianmeldt en av sine egne produsenter. Men det er vanskelig å gå med på samvirkene og bondeorganisasjonenes forklaringer om unntakstilfeller. Mye har skjedd de siste årene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, og viser til dyrevelferdsprogrammet for gris. Allikevel er det fullt lovlig å bedøve smågris ved å slå de i en vegg, eller med en hammer, det er greit å ha harde betonggulv som underlag for grisen, på tross av at de kan skli, falle og skade seg om de har for lite strø. Utformingen av driftsbygningene er gjort med tanke på at det skal være praktisk for bonden å rengjøre. Forskrift om hold av svin konstaterer at det skal tas hensyn til dyras naturlige behov, og dyrevelferdsloven tilsier at dyrene har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Allikevel er samtlige av husdyrene våre avlet opp med én hensikt, nemlig at de skal bli biff, filet, pølse eller burger på folks middagsbord. 

Griser er sosiale dyr og fellesskap med andre griser er viktig for deres sosiale liv. De er intelligente og har empati. Forskning sidestiller grisers kognitive egenskaper med de hos hunder og sjimpanser. Også andre husdyr har lignende egenskaper; kyllinger er også sosiale flokkdyr og trives best når de kan leve i fellesskap med andre fugler i forskjellige aldre. Sauer kan gjenkjenne ansikter og har god hukommelse, mens kuer i likhet med de andre dyrene er sosiale flokkdyr med sterk familietilknytning. Disse faktorene hensyntas ikke i kjøttindustrien. Samtidig avles dyrene opp med tanke på produktet de skal bli. Den viktigste rasetypen i dagens svineavl ble tidligere kalt «bacon-type». Allerede før de er unnfanget er dyrenes egenverdi tilsidesatt for menneskers ønske om bacon til frokost. Videre avles rasene opp til å ha rask tilvekst, høy kjøttprosent, høy fruktbarhet og enten lang rygg eller store skinker. Det er ikke ulikt for andre husdyr. NRF-kua og norsk hvit sau har begge blitt avlet opp med tanke på produksjonseffektivitet, og for å produsere mest mulig kjøtt eller melk. For ikke å snakke om kyllingene som er de mest intensivt avlede av alle, og bare kan leve noen få uker uten at beina sliter under vekten. Dette går naturligvis på bekostning av dyrenes evne til å leve gode liv. 

Det er ingen tvil om at vi må ta et oppgjør med hva slags landbruk vi ønsker i Norge. 1,6 millioner griser, 299 000 storfe, 1,3 millioner sau 63,5 millioner kylling slaktes i Norge hvert år. Produksjonen øker og det er overproduksjon i så å si alle sektorene. 60% av alle pattedyrene på jorda er husdyr, mens kun 4% er ville dyr - resten er mennesker. Samtidig sier både miljø- og helsefaglige råd at vi bør spise mindre av produktene som husdyrene «produserer». Avl av husdyrene skaper helseproblemer for dyrene og hindrer de fra å kunne utøve naturlig atferd. De har blitt «produksjonsdyr» i ordets rette forstand. Men er dette da forenelig med det vi sier skal være grunnlaget for god dyrevelferd? Nemlig muligheten til å handle i tråd med atferdsmessige behov, fritt for stress, smerte og lidelse. Har grisen av rasen «bacon-type» egenverdi uavhengig av mennesket? 

NOAH mener vi er nødt til å innse at det aller beste vi kan gjøre for dyrevelferden i Norge, og i verden, er å legge om til plantebasert forbruk og produksjon. Vi trenger ikke kjøtt - tvert imot peker forskning på at vi trenger å bevege oss bort fra kjøttet. Det finnes så utrolig mange, bedre, lidelsesfrie plantebaserte alternativer.