– Det ble dessverre en mislykket sesong

Hvem: Tapio Heikkilä (28)

Hva: Finsk forsvarsspiller som spiller for Sandnes Ulf. Har nylig avsluttet sesongen i OBOS-ligaen, der Sandnes Ulf endte på en skuffende 10. plass.

– Dere endte uten opprykk i år igjen, hvilke tanker gjør du deg om årets sesong for dere i Sandnes Ulf?

– Det ble en skuffende sesong, så ærlig må vi være. Vi er ikke der vi ønsker å være, og vi mislykkes med å nå målet for årets sesong. Vi hadde en veldig svak periode midt i sesongen som ødela mye, også ødela vi for oss selv med å tape to av de tre siste kampene.

– Før de to avgjørende tapene mot Strømmen og HamKam hadde dere åtte på rad uten tap. Hva skjedde med dere på slutten der egentlig?

– Det er et veldig godt spørsmål. Vi var inne i en god periode, og spilte mange bra kamper, men plutselig kom de to kampene der vi bare ikke var gode nok. Vi presterte langt under det vi kunne, og vi gjorde det i de to kampene som kunne gitt oss kvalifisering. Det er veldig skuffende, og vanskelig å forstå at vi skal svinge så mye i prestasjonene plutselig.

– Det har vært Sandnes Ulfs store problem i flere år, hvorfor er det slik?

– Nei, si det. I år synes jeg vi har sluppet inn altfor mange mål, og at vi ikke har fått satt en skikkelig defensiv struktur i bunn. Vi roterer mye både med formasjon, forskjellige spillere og skifter mye på keeperplass, men det er ingen unnskyldning. Men du ser i de åtte kampene vi spiller uten tap har vi de samme spillerne og den samme formasjonen, og da var det bedring å spore.

– Hva må dere gjøre annerledes neste år hvis dere skal bli bedre?

Foran neste år må vi bli bedre defensivt hvis vi skal hevde oss i toppen. Da har vi muligheten til å ta poeng selv om vi ikke scorer mål, eller om vi har en litt dårlig dag. I år tapte vi 6–0 for Kongsvinger på en dårlig dag, mens vi slo Viking 3–0 på en god dag. Vi må også bli jevnere, slik at det ikke er så stor forskjell på oss på våre dårlige og gode dager. Hvis du ser på Mjøndalen for eksempel er det veldig liten forskjell på deres beste og dårlige dager, og det er den jevnheten du må ha gjennom hele sesongen hvis du skal klare å rykke opp.

– Mot HamKam scoret du vel det som kanskje er årets mål da du klinte ballen i krysset. Får vi se mer av det den neste sesongen?

– Jeg håper det. Personlig skulle jeg helst sett at jeg scoret litt flere mål, da vi har mange dødballer jeg er med opp på. Men målet mot HamKam er nok det beste i min karriere, det er bare synd at det kom i en kamp vi tapte. Da er det ingenting å feire.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Akkurat nå leser jeg en veldig interessant finsk bok. Den handler om en lege som jobber med finske Formel 1-sjåfører. Det går på mentaliteten og helheten bak idrettsutøveren som suksessfaktor. I boken skriver legen om viktigheten av å ha et liv utenom idretten, slik at hele livet ditt ikke faller i grus hvis du mislykkes. Oversatt fra finsk er tittelen noe sånn som Anatomien om vinnerskallen, og den har fått meg til å tenke over helheten i mitt eget liv.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Det er mange ting, men det viktigste er familie og venner.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg begynte å spille fotball da jeg var 5–6 år gammel, og da så jeg veldig opp til Sami Hyypiä, Jari Litmannen og Mikael Forssell som alle hadde strålende karriere. Det at tre finske spillere kunne nå så langt på fotballbanen, var veldig inspirerende for meg.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Det kan være mye, men jeg liker å dra hjem til mor i Finland. Siden vi bare har én måned helt fri, og det er i desember, har vi ikke mulighet til å dra på lange turer. Jeg skulle gjerne besøkt Sør-Amerika, eller kanskje Australia siden de har sommer nå.

– Er det noe du angrer på?

– Nei, ingenting. Jeg setter pris på alt jeg har fått i livet, og er lykkelig med å spille her i Norge. Jeg har alltid drømt om å spille i utlandet, og setter veldig pris på å være i en så fin klubb som Sandnes Ulf.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg kunne svart kjæresten, men hvis jeg har muligheten til å velge fra alle i hele verden bør det kanskje være noen jeg alltid har hatt lyst til å møte. Som for eksempel David Beckham, som jeg synes er en veldig kul type.