Den fattige Messias

Det bibelske julebudskapet har en tydelig brodd mot rikdommen og makten. En brodd som inspirerte idealistiske sosialister i sosialismens barndom.

Fortellingen fra Betlehem er sterk. Den har inspirert og grepet mennesker fra ulike steder i verden, med ulikt religiøst og politisk ståsted, i to årtusener. Også arbeiderbevegelsen har blitt inspirert av stallen og krybben, av den fattige og forfulgte Messias.

Vår juletradisjon har for mange først og fremst blitt en kjøpefest, en familiehøytid med gaver og god mat, stille dager. Det er mye verdifullt i dette. Vi trenger å stanse opp, bruke tid sammen med våre nærmeste. Den mørkeste tiden på året er idyllisk, særlig i år der vi fikk oppleve en hvit jul. Korte dager og lange kvelder er en fin ramme for familie og nærhet, for god mat og godt drikke.

Men i Betlehem er det ikke mye idyll, ikke mye familiehøytid, verken da eller nå. Denne to tusen år gamle fortellingen er egentlig en ganske rå historie. Stripper vi vekk romantikk og granbar og snødryss står vi igjen med dette:

Maria var antakelig ikke mer enn rundt 14 år gammel, gravid utenfor ekteskap. Hadde Betlehem vært Stavanger to tusen år senere ville hun vært tatt hånd om av barnevernet.

Hun opplever en for tidlig fødsel i en stall.

Englenes lovsang ble ikke framført til prestene eller kongemakten, men i stedet til avmakten. Hyrdene hørte til det nederste sosiale sjiktet, til Betlehems filleproletariat.

Mens kongen for det utvalgte folk sto barnet etter livet, var det fremmede vismenn som dukket opp for å hylle den fattige Messias, vismenn med feil tro og feil kultur.

Den lille familien måtte flykte hals over hode. Det lovede land var blitt utrygt, og Gud ble flyktning hos hedningene i Egypt. Gud ble asylsøker.

Det bibelske julebudskapet har en tydelig brodd mot rikdommen og makten. En brodd som inspirerte idealistiske sosialister i sosialismens barndom. Andre sosialister la mer vekt på at den rike kirken som målbar denne fortellingen selv løp maktens ærend og stilte seg i veien for sosial rettferdighet. Det var denne tendensen som ble sterkest i arbeiderbevegelsen i forrige århundres første del.

Men Betlehem-fortellingen slapp likevel aldri taket i arbeiderbevegelsen. Fortellingen om krybben og den fattige Messias er et rop om rettferdighet, et rop som er sterkt til stede i flere religioner. For kampen for sosial rettferdighet, omsorgen for de dårligst stilte - ingenting av dette er nytt under solen. Dette er verdier som kan finnes igjen på tvers av religion og kultur, på tvers av årtusener.

Betlehemskrybben henter sin bærekraft fra fattigfolks erfaringer. Den har inspirert fattige gjennom to tusen år. Og den kan bare fullt ut forstås av dem som mangler - og dem som har mistet. For det er inn i den menneskelige fortvilelse at lyset bryter fram. Julen er tung for dem som har mistet. Men det er kanskje nettopp dem som klarer å trenge inn i julens dypeste mening: At lyset bryter fram i møte med døden, i håpløshet og fattigdom, og gir et framtidsløfte om liv, om rettferdighet og fred. Den fattige Messias er folkets Messias. Framtiden skal tilhøre dem som mangler og dem som mister.

Fortellingen tilhører oss alle, uansett hvilket forhold vi har til den kristne tro. Og vi utfordres alle til å la våre liv stå i fredens og rettens tjeneste.

Fortsatt god jul!