Det er tungt å snakke om møkkavær når himmelen er skyfri, eller kutt når skattekronene strømmer på. I Stavanger er kommunikasjonen om budsjett vanskelig fordi flertallspartiene mumler når de blir spurt om kutt., eller peker på kommunedirektøren og avventer notater. Det er behov for å omstille, det vil si drive kommunen med færre folk, og kommunedirektøren har foreslått over 730 millioner kroner i omstilling fram til og med 2027. Den store striden i bystyret mandag kommer til å stå om dette: Flertallspartiene skal få vedtatt å fjerne eiendomsskatten (255 millioner i inntekt i år) på to år, kutte ytterligere 67 millioner og satser på at det blir 280 millioner kroner mer i skatteinntekter enn det kommunedirektøren kommer opp med for 2024.
Ferske skattetall viser at det kan være grunnlag for mer optimisme. Ifølge Aftenbladet trodde kommuneadministrasjonen for en måned siden at skatteinntektene for 2024 ville bli 94 millioner kroner høyere enn prognosene. Nå er prognosen justert til at inntektene blir 231,3 millioner kroner i tillegg til økningen på 94 millioner, med andre ord 460 millioner mer enn det som var budsjettert med for hele 2023. Kan flertallspartienes tro på 280 millioner ekstra inn i kassen neste år være innenfor likevel, eller får kommunedirektør Per Kristian Vareide rett når han peker på at de siste årenes skatte-bonanza skyldes regnefeil i Finansdepartementet?
Usikkerheten blant ansatte og oppgittheten blant mindretallspolitikerne er tydelig når eiendomsskatt står på agendaen. Flertallspartiene følger Fremskrittspartiets fanesak og vil kutte eiendomsskatten over to og ikke fire år. Partiene har lagt inn 86 millioner i lavere inntekter som følge av redusert eiendomsskatt neste år, men har ikke lagt inn bortfall av eiendomsskatt for budsjettårene fram til 2027. Her pekes det igjen på andre og politikerne ber administrasjonen foreslå kuttene – som altså kommer på toppen av flertallsparti-kuttet på 67 millioner til neste år.
Flertallspartienes vage kommunikasjon om budsjettet og handlings- og økonomiplanen har skapt frustrasjon blant ansatte og mindretallspolitikere. I onsdagens RA kaller representanter for fem fagforbund budsjettet «dramatisk», og frykter at 120 årsverk ryker. – Vi må ansvarliggjøre politikerne for en sånn type beslutning, sier Stig Magne Hordnes i Akademikerne. Store omstillinger krever utredninger som må komme fra kommuneadministrasjonen, men slik flertallspartiene har opptrådt så langt i budsjettprosessen peker de på kommunedirektøren når vanskelige spørsmål kutt kommer opp. I mellomtiden har flertallspartienes topper vært opptatt av å profilere saker som gir god PR, som ekstra penger til Fontenehuset, Varmestuen og vern av Sørmarka.
Innføring av parlamentarisme skal også diskuteres mandag. Flertallspartienes pekelek hver gang kutt-ordet nevnes er et godt argument for å gå inn for en styringsmodell der det ikke går an å gjemme seg bak kommunedirektørens rygg når de ubehagelige sakene kommer opp.