Krigen i Ukraina ser ikke ut til å ha noen ende. Hvert eneste tegn på krigstrøtthet i Ukraina eller hjelpe-trøtthet i vestlige land, bringer Vladimir Putin nærmere seieren. Krig i våre nærområder har følbare konsekvenser på økonomien til nordmenn flest, samtidig som mottaket av flyktninger får det til å knirke i kommunenes sammenføyninger. Norge er blitt et foretrukket land for ukrainske flyktninger, noe som vises ved at vi mottar langt flere enn Sverige og Danmark. I uke 48 kom det 130 ukrainere til Sverige – omtrent like mange som det kom på én dag til Norge. Vi må ha systemer som gjør at kommunene ikke knekker sammen når de tar imot flyktninger, men vi må også se på flyktninger som en ressurs.
[ Vil ha storstilt jobbdugnad ]
Tidligere forbundskansler Angela Merkels «Wir schaffen das!» (vi klarer det!) fra flyktningstrømmen i 2015 bør kanskje ikke hives på historiens skraphaug? Det er mellomting mellom spesialordninger for én flyktninggruppe og plutselig å inndra hjelp som er viktig for mennesker som kommer til et nytt land. Regjeringens grep med å ta fra ukrainske familier det første året med barnetrygd ser både korttenkt og kortsiktig ut. I dag må en flyktningfamilie med barn bo i Norge i minst ett år før de får barnetrygd. Da er lovverket slik at de får utbetalt all barnetrygd på én gang, og for en familie med to unger blir dette 40.000 kroner. Hvorfor ikke begynne utbetalingen umiddelbart slik at ukrainere kanskje slipper å stille seg i matkøer? Det er forståelig at noe må gjøres for å unngå system-sammenbrudd, og kutt i mulighetene for reiser til Ukraina, kutt i bruk av hoteller og transport er noen av tiltakene. Mangelen fra regjeringen er den positive, merkelske, tilnærmingen.
Språk og jobb er nøklene for å integrere flyktninger, uansett hvor de kommer fra. Introduksjonsprogrammet for personer med kollektiv beskyttelse, som de ukrainske flyktningene har, gjelder for ett år. Dette er selvsagt for kort tid til å lære et nytt språk. Jobb i helsevesenet krever norskkunnskap på B2-nivå, der språkbrukeren forstår «komplekst språk og kan uttrykke seg saklig, klart og nyansert». Å sette alle kluter til i språkopplæringen er det beste som kan gjøre for å få flyktninger inn i et arbeidsmarked som trenger folk. I Stavanger-området settes det i gang et tilbud i form av et mulighetssenter for ukrainske flyktninger som ikke har fått jobb etter gjennomført introduksjonsprogram fordi språket deres er for dårlig. Stavanger kommune, Nav, fylket, næringslivet og organisasjoner har inntatt en positiv «Wir schaffen das»-holdning som kler en region der vi er vant til å ordne opp selv.
Norge trenger arbeidskraft, og nærmere 650 ukrainerne som kom til Rogaland i 2022 er registrert som arbeidssøkere. 70 prosent av ukrainerne er arbeidsledige, samtidig som 71 prosent av dem har høyere utdanning. Mindre bruk av pisk, det vil si fjerning av trygd, og mer bruk av gulrot i form av bedre språkopplæring og enklere inngang til jobb, vil hjelpe både flyktninger og et land som ellers risikerer befolkningsnedgang.
[ - Foreldre må ta ansvar for egne barn ]